11. jul. 2017

EN HELT FANTASTISK TUR

Helt fantastisk.
Litt kjeks må man ha
Venter på flyet til Spania
Nå er det noen dager siden vi kom hjem til Norge, og ett vær som ikke er i nærheten av det vi har hatt de siste ukene. Vi var sør i Spania. Litt på nedsiden av Torrevieja. Vi var ikke på de store turene hvor vi måtte kjøre bil. Ingen organiserte turer. Bare kose oss, og gjøre det vi hadde lyst til, når vi hadde lyst til det. Utrolig deilig, og avslappende, og når da kroppen min fungerte, og jeg var mer eller mindre smertefri for første gang på mange år, kunne jeg ikke annet enn å nyte det.






Mat, og restauranter
Jørgen lurer på hva som ligger
sammen med risen
De første dagene brukte vi på å bli kjent i området, og på å finne ut hvor butikkene lå. Vi prøvde også ut noen restauranter, og fant noen vi likte godt, og som vi var hos noen ganger. Jonas fant sin favoritt. Jakop var fornøyd så lenge det var Spaghetti Bolognese. Jørgen derimot ble ett problem. De første gangene vi var ute ville han ikke spise selv om det var mat han i utgangspunktet likte. Etter mye prøving av forskjellig mat var det like før vi gav opp, men etter to middager hjemme fant vi ut av det. Ris. Rett, og slett ris uten noe som helst på. Kelnerne stusset litt, men da vi sa det var til Jørgen, og ikke tilbehør skjønte de hvorfor.  

Jørgen har fått sin Orange.
Slitsomt å spise ute sent for første gang

Jørgen sjarmerte også når vi bestilte drikke. Jørgen fant fort ut av hva de sa når de kom for å ta bestillingene på drikke. Han rakk opp hånden, og ropte Orange. Sånn går det når gutten er passe flink i engelsk, kan fargene, og koblet det ihop når vi etter en gang bestilte Cola til oss, og Fanta til han, og når de satte flaska på bordet sa: Orange.


Turer, og handle klær
Vi gikk mye tur. I alle fall jeg. Som regel klart jeg å narre med en av de andre, men Jørgen var stort sett med uansett. Andre ganger når vi skulle handle mye tok vi med en av trillebagene, og gikk avsted alle sammen. Ble Jakop sliten tok han seg en hvil på bagen. En av planene våre var å få handle mye tøy til alle sammen. Vi fikk ikke kjøpt så mye som vi hadde planlagt, men Jonas, og Jørgen kom hjem med mange t-skjorter. Fant noen til Jakop også. Jeg fikk meg noen topper, og Jon skjorts, og skjorte. Caroline fikk også noe tøy, og ikke overraskende sminke. Vi får handle litt hvis vi skal tilbake til neste år.


Panikk på markede.
Jonas, Caroline, og jeg fikk oss litt underholdning dagen vi var på markede. Da Jon, Jørgen, Jakop, og jeg var på markedet uken før, var det utrolig varmt. Faktisk så varmt at vi ikke orket å gå hele markede igjennom. Når vi var på markede uke etter, var det også varmt, men ikke så varmt siden det var overskyet. Det tordnet litt, og etter en liten stund begynte det å regne. Det var faktisk deilig. Vi tenkte ikke så mye på det siden det var varmt regn, og varmt i luften, men da det ikke stoppet etter noen minutter skjedde det noe rart. De som hadde bodene fikk plutselig panikk. Det så i alle fall sånn ut. Tror ikke jeg har sett boder bli pakket så fort. De stappet tingene sine i esker. Varebilene ble hentet, og esker, og stativer forsvant i full fart. Mennesker begynte å dekke til håret med plastposer, og løp av gårde som om de skulle ha hatt ett monster etter seg. Etter en liten stund var det bare noen få mennesker som stod igjen. Siden bodene var tomme, og det pøste ned stod vi sånn halvveis under en presenning. Det var da vi la merke til noe artig, og vi var ikke de eneste. Det var tydelig hvem som var vant til litt regn, og ikke, for mer eller mindre alle som stod igjen var fra: Norge, Sverige, Danmark, og Finland. Noen få hørtes Tyske, og Engelske ut. Så langt vi kunne se, og høre var det bare ett par spanjoler igjen. Det var en merkelig opplevelse, men samtidig veldig morsomt.

Bading, palmer, mer bading, og rett, og slett ferie.
Jonas tålte ikke varmen så godt, så han var mye ikke på formiddagen når det var varmt. Bortsett fra når han badet, og det var mye. Selv om han brukte mye tid på å lære seg å dukke ordentlig etter gjenstander, var han også utrolig snill med brødrene sine. Han brukte mye tid på å få Jørgen til å føle seg trygg i det store bassenget. Til å begynne med hoppet Jørgen fra kanten, men etter at han hoppet før vi var helt klar, og fikk hodet nesten helt under vann. Etter det ville han bare i barnebassenget, men med mye jobbing fra Caroline, og Jonas, hadde de han til slutt tilbake i det store bassenget. Selv om det var med armringer, var det godt jobbet, for Jørgen er en meget bestemt ung mann som vet hva han vil, og ikke vil.





Stolt Jakop med tøyet han fikk
av Caroline
Den ene kvelden datt det noe fra palmene. Det kan vel kalles barken til palmetrær selv om det ikke ser sånn ut. Til å begynne med syntes Jørgen det var litt skummelt, men etter en stund var det bare spennende. Nå ser flaket veldig stort ut på siden av Jørgen, men med tanke på at han er ca 95 cm er det absolutt ikke lite. Det var flere som datt av, så siden de var store, og faktisk veide litt, var jeg bare glad for at ingen av oss fikk det i hodet.







Den ene dagen skulle vi en tur ned å se på stranden, og spise litt på restauranten som er ved siden, men innen vi kom ned var vi så varme, og sultne, at vi bokstavelig talt så på stranden. Jeg tok endel bilder av Caroline, så gikk vi å satte oss. Etterpå var det innom ett senter, så var det hvem til bassenget, og bena på bordet.
Vi har hatt en fantastisk tur. En ferie jeg ikke kommer til å glemme, og som jeg gjerne tar flere ganger.

5. jul. 2017

DET VAR IKKE SÅNN DE SISTE DAGENE I SPANIA SKULLE VÆRE

 Det var ikke en slik avslutning på Spania ferien. De siste dagene skulle bli like smertefrie som alle de andre dagene. Noe som har vært helt fantastisk. Både jeg, og kroppen har elsket varmen fra dag en. Egentlig har jeg kun meg selv å takke for smertene. Siden jeg har slitt mer, og mer med smerter i "prolapsen", og bivirkningene av det, (høyrefot er ikke villig til å bære meg), spurte jeg legen om hvor tungt jeg kan bære. At jeg ikke skal løfte på 20 kg eller mer, syntes jeg sa seg selv. Legen begynte med max 3-4 kilo. Etter endel kremting, og "jammen, atte, endte vi opp på 7 kg. Hvor mye veske får mann inn i 7 kilo? Det er jeg faktisk ikke sikker på, men jeg vet en ting. Å bære en bærepose med ca 2 l brus, og litt til i 10 minutter med slakk oppoverbakke syntes ikke kroppen min var lurt. Resultatet ble at jeg siden fredag kveld har gått rundt med store smerter i rygg, og hofta. Går jeg litt følger resten av benet etter, og begynner å protestere på bevegelse. Innimellom vil ikke benet bære meg, men heldigvis kjenner jeg det i det jeg setter ned foten. 


Lørdag morgen kjentes grei ut den, så Jonas, Caroline, og jeg gikk en tur på markede, før vi tok turen bort på Boulevard senteret. Det gikk ikke fort, og ikke var det smertefritt i det hele tatt, men vi kom både frem, og tilbake. Vi hadde også en tur til på senteret på mandag. Ellers har jeg gått litt mindre enn de andre dagene, og absolutt mye saktere. Nå er det bare noen timer til så er vi hjemme i huset vårt. Sitter nå å tenker på hvordan de neste ukene vil bli. Kjenner litt på det med hvordan vil kroppen fungere her hjemme, når den var så jæ...... vond i varmen. Faktisk så vondt at jeg våknet to av nettene for å spy av smertene som kom når jeg bevegde meg feil. Ikke har jeg smertestillende som jeg kan bruke heller. Jeg er nok litt dårlig på dette med smertestillende. Sist jeg hentet ut en 3-4 måneders pakke, var for ca 4 år siden. Kanskje på tide å finne på noe nytt. 
Måtte bare hive innpå en liten stakkar meg, før jeg kommer hjem, og skolefri-hverdagen kommer. 
GOD SOMMER

29. jun. 2017

HOLDNINGER TIL SØPPEL I SPANIA

Vi har nå vært her i snart to uker.Vi har gått turer i alle retninger, og det er en ting som går igjen over alt. Da snakker jeg ikke om fin natur, og flotte bygninger som det er masse av. Jeg tenker på søppel. 






Holdningen til søppel her vi er nå
Vi er på en liten plass på sørsiden av Torrevieja. I forhold til der vi bor er det mye større, men her regnes det som en litt mindre plass. Plassen er utrolig fin. Vi var her for 4 år siden, og skal mest sannsynlig tilbake til neste år, så det er ikke selve plassen jeg har noe imot. Det er menneskene sitt forhold til søppel. I hovedsak er det nok spanjolene som har ansvaret, men tror nok turister, og mange av de som bor her deler av året også må ta på seg litt av skylden. Inne på private, og lukkede områder er det rent, og fint. Her vi bor nå er det til, og med en basseng rengjører som kommer hver morgen. I dag så jeg han tok med seg noe papir som blåste rundt da han gikk. Søppel problemet er alle andre steder. Det ligger bildeler, plast, papir, og masse annen søppel langs veiene, stier, gangfelt (som er en historie for seg selv så dumt de er laget), parkeringsplasser, og strender. Til, og med butikker, og sentere er angrepet av søppel-samlere som Jonas sa. At det kan ligge en bit her, og der er en ting, men det vi så gjorde meg helt paff. 


Køpesenteret
På det store fine senteret ser man søppeldunker uansett hvor du snur deg, allikevel er det visst vanskelig å kaste søppel der. Jeg skjønner jo at det er mye lettere å bare slippe søppelet rett med, isteden for å snu seg litt, og gå to skritt bort til kassa. Når det gjelder respekt for skilting om ingen mat, og drikke inne på butikkene, blir jeg overrasket. Eller manglende respekt fra ganske mange. Når man går inne på sentere, og butikker i Norge, kan det ligge litt søppel, men her lå det søppel, mat, og flasker. Inne på den ene kjempestore "alt mulig" butikken stoppet jeg rett og slett helt opp, og bare stirret. Jeg så en av de ansatte ta en stor kost, og begynte å feie. Så flott tenkte jeg. Etter ho hadde feiet rundt ett par stativ fikk jeg se hva ho hadde fått med seg. Det var nok søppel til i alle fall en bærepose. Det værste var at det så ut som det var helt vanlig. Ute i senter-gatene så vi mennesker som stod på siden av søppelspann, men allikevel slapp de det de hadde rett ned. Denne forsøplingen er det nok turistene som får ta på sin kappe. Her gjorde de ansatte så godt de kunne å holde det rent. Ute er det nok en god blanding av innbyggere, og turister som forsøpler, men jeg tenker på hvor fint det kunne ha vært hvis det ble gjort som hjemme. Ansatt noen til å plukke det opp. Dumt sakt så håper jeg det er økonomien til landet, og ikke holdningen til søppel som er grunnen til at ingen har fått den jobben. 


Bruk av konteinere
Ett annet stort problem etter min oppfatning er søppel-konteinerne. I husholdningene skal man sortere plast, papir, glass, og vanlig søppel hver for seg. Jeg kan nesten ikke se vitsen i det. Når vi har vært for å tømme søppel, er det fullt over alt, og det ligger masse søppel rundt konteinerne. Her om dagen klarte ikke Jonas, og jeg å trykke ned i en  pose engang, så vi måtte gå litt før vi fant en konteiner vi klarte i trykke en pose oppi. Nesten så man begynner å lure på om de har glemt at konteinerne må tømmes, og da vi så noen som heiv en hel sofa ved siden av konteinerne lurte Jonas på om det ikke fantes søppelfylling her. Jeg får sitere Jakop på noen han sier nesten hver gang vi er ute å går: Det er egentlig så fint her, så er så ekkelt med all søpla, og så lukter det søppeldynge her. Om det er slik i hele Spania vet jeg ikke. Kan kun snakke om her jeg er.


Holdninger til søppel i Norge
Er det vi i Norge som er veldig opptatt av søppel i naturen, byene, og langs veiene? Hvordan det er i resten av Norden vet jeg ikke så mye om, men av det jeg har sett tenker de det samme. Husholdningsavfall skal sorteres, og kastes i søppelspann. Vi ansetter folk til å plukke søppel langs veiene. Til å holde gatene ryddig. I byene er det ikke langt i mellom hver søppeldunk. I alle fall ikke hvis man gidder å kikke rundt seg. Personlig mener jeg at finner man ingen plass å kaste søppelet putter man det i lommen, eller i en pose til man finner en plass. Noe av det værste jeg ser er søppel i gater, langs veier, lekeplasser, parker. Rett, og slett hvor som helst som ikke er en søppeldunk, eller konteiner. Ligger det en pose eller fler, eller enda verre: skrot på utsiden av en konteiner blir vi irriterte. Vi har forsøpling i store mengder i Norge også, men det holder man stort sett på privat eiendom. Det er i alle fall det jeg føler majoriteten i Norge står for.
JEG VIL TILBAKE
Nå høres det ut som om jeg bare har negative ting å si om plassen, men det med søpla er det eneste negative, ellers så er vi super fornøyde. Fint å gå tur. Når man bare blir kjent, er det lett å finne frem, og etter noen dager finner man de korteste veiene også. Så bortsett fra søpla, elsker jeg plassen.

25. jun. 2017

OPPDATERING PÅ KOKT HJERNE

Så var det dette med oppdatering i varmen. Det virker som om varmen har kokt hjernen min. Jeg sa i forrige innlegg at jeg skulle legge ut ett nytt innlegg senere på dagen, men det ble tydelig ikke noe av. Jeg kan skylde på at Jonas har fått låne pc´n, eller at det har vært mye å gjøre, men den egentlig grunnen er at jeg har rett, og slett ikke orket. Tar litt til til å bli vant til denne varmen her i Spania. Uansett skal jeg prøve å få til en liten oppdatering nå siden hjernen er litt kjølt ned fordi det blåser.



Første dagen var vi på det store senteret som heter Zenia Boulevard-Senteret. Et gedigent senter med mange butikker, restauranter, plasser hvor man kan sette seg ned for å ta en kopp kaffe, eller en kald drikke. Det som er litt kult er at det er små "fontener" hvor barn kan kan leke, og få kjølt seg ned. Til slutt ble vi sultne, go ingen av oss orket tanken på å lage middag hjemme, fant vi oss en restaurant, for å få i oss noe mat. Etterpå når vi var ferdig med å spise, titte rundt, og handlet noen småting, gikk vi for å handle noe mat, og tuslet hjemover. Siden det var et godt stykke å gå, begynte Jonas, og Jakop å slite med smerter i bena, men det gikk greit.

Dagen etter gikk vi tur for å finne forskjellige butikker, og fikk handlet inn noe middag, som vi lagde på kvelden. Tredje dagen skulle vi egentlig bare gå en liten tur, men det ble en lang tur isteden. Vi var innom en "kina" butikk hvor vi fikk kjøpt oss litt tøy, Caroline kjøpte sminke, og vi fikk litt andre småting. Vi gikk litt til bare for å se hva som fantes bortover. Til slutt ble vi sultne, så etter en stund fant vi oss en fin pizza restaurant. Der hadde de kjempe god mat, og det var topp servise. Hva den heter husker jeg ikke. På vei hjem gikk vi som vanlig innom en matbutikk. 

I går var det marked, så da gikk Jakop, Jon, Jørgen, og jeg en tur opp. Jonas ble ikke med for han var ikke helt i form, så han sov. Antageligvis var det for varmt i dagen før. Caroline ble hjemme med Jonas. Fikk fikk kjøpt ett par til, blant annet en spinner som Jørgen klarer å spinne i hånda si. Siden det var så utrolig varmt, orket vi ikke å gå opp hele gata hvor markedet var, så etter en god stund gikk vi hjemover igjen. Jeg fikk slappet litt av, men Jonas hadde våknet, og ville være med en tur på butikken, så da gikk vi oss en tur, og fikk kjøpt oss litt mer mat, før vi gikk hjem. Da vi kom hjem hadde Caroline lyst til å gå til det store senteret, så da var det bare å labbe avgårde igjen. Vi fikk handlet litt tøy til guttene, sminke til Caroline, og bikini til meg. 

Da vi hadde vært hjemme en liten stund fant vi ut av at vi skulle ta en tur ned til "sentrum", og se om vi fant en plass å spise. Ingen av oss orket tanken på å lage mat. Vi fant en fin plass som het: Piccolini. Vi fikk spist masse god mat. Jørgen ville ikke ha mat, men det kan ha vært fordi det var så sent.  Jon tok han på fanget når han var ferdig, og det tok ikke mange minuttene før han sovnet. I dag gikk Jon, Jakop, Jonas, Jørgen, og jeg en tur på butikken for å se om vi kunne finne noen grove rundstykker, og noe brød som kunne ligne på kneip. Heldigvis fant vi det. 
Det har blitt utrolig mye gåing på meg disse dagene. Heldigvis har kroppen reagert utrolig bra i varmen, så det var bare de to første dagene jeg hadde vondt i ryggen, og hoftene. Jeg kan ikke huske sist jeg har orket å gå så utrolig mye uten problemer. Det eneste er at jeg hovner litt opp i føttene, men det er fordi det er for varmt til at jeg kan gå barbent.Jeg har fått gått hver eneste dag, og håper jeg jeg orker det resten av tiden jeg er her. Er egentlig litt spent på hvordan kroppen vil fungere når jeg kommer hjem, men har en mistanke om hva det blir. Derfor nyter jeg hver eneste dag, og time her nede. En ferie fra smerter har gjort meg godt både fysisk, og psykisk.