18. mai 2010

Da var operasjonen over.
Det gikk kjempe fint. Jonas var utrolig flink.
De ville gi han en stor dose parasett før operasjonen som beroligende. Lykke til, sa jeg. Etter 15 min gav de opp.
Siden han var så rolig, tok de ta sjansen på at han ikke fikk panikk når han kom på operasjons stua.
Hvis ikke, fikk jeg ta han på fanget til han sovnet.
Det gikk over all forventning. Han syntes det var kjempe spennende der inne. Til og med nåler og instrumenter, var han nyskjerrig på.
Han lo godt av meg da jeg komm inn med frakk og "lue". Enda bedre var det da narkoselegen kom inn med rosa lue.
Det ble tid for maske og gass, og han syntes det var litt ekkelt, men helt greit.
Han hadde satt seg som mål at han skulle klare å telle lengere enn det Caroline hadde klart da ho  hadde operert. Det klarte han til gangs. Caroline kom til 2 og 5 de gangene ho lå på operasjons bordet.
Jonas kom til 35. De lo godt av han, og fant ut hvor utrolig sta han kan være.
Fikk beskjed om at siden han ikke hadde tatt beroligende, kunne han kanskje klare til 10 eller 11, hvis han var veldig sta...... Så jo hvordan det gikk. Når han kom til 28 datt øynene igjen. Han prøvde å si 36 men fikk det ikke til. På 4. forsøket fulførte den ene narkose legen. Ja, svarte Jonas, så sovnet han.

De fikk fikset tåre kanalene hans. Den nede var nesten tett, så den ble konet opp. Den oppe var helt tett, så den måtte de stake opp først før de konet den også.
Skal tilbake til kontroll i september.
Jonas sov lenge, men kviknet til raskt. Da han ble så aktiv at han underholdt hele avdelingen, ble det på tide å kjøre hjemover.
På vei hjem kjøpte han seg en liten eske Lego i premie.
Eneste reaksjonen han fikk var at han spydde 1 gang på vei hjem.
En vellykket dag.

Ingen kommentarer: