11. okt. 2010

Tirsdag 14.09-Onsdag 30.09.10

Caroline`s mysterium
Det begynte på tirsdags kvelden med at ho hadde vondt i ryggen som vanlig. Da ho våknet på onsdags morgen, hadde ho fortsatt vondt, men hadde i tillegg utrolig vondt i hele kroppen. Ho tok parasett, men det hjalp ikke. Det var noe ho gjerne ville ha med seg på kulturhuset, med skolen, så kl 11:15, syklet ho opp på skolen. Rett før klokka var 13:30 ringte ho og lurte på om jeg kunne hente ho for det var vanskelig å gå i trappene på skolen.
På kvelden var ho så dårlig at vi valgte å ta henne med til legevakta i Flekkefjord. Ho hadde store smerter, var nummen i kroppen, spesielt i bena, og hadde problemer med å gå. Siden legen var usikker på hva det kunne være, ble vi sendt vidre til Sykehuset i kristiansand. Dagen etter ble hun undersøkt på nytt. Ho var blitt enda dårligere, og hadde store problemer med å gå pga nedsatt muskelkraft, nummen og smerter. De tok også en hel del blodprøver.
Ho ble også satt opp til time til MR, men siden det ikke var akutt måtte ho vente på tur.
Vi ble kjent med ei jente på 15 år. Noe jeg syntes var kjempe kjekt, for da fikk ho ha en på sin egen alder på avdelingen. Caroline prøvde å være på skolen, men måtte ta mange pauser fordi ho ble fort sliten i kroppen og hodet.
Jan Ove var på besøk så ofte han kunne.
I helgen fikk ho besøk av Jon, Jonas og Jakop. Morten og Jan Ove satt på med Jon inn. Liss, Erik og Natalie var også innom på besøk. Mandagen kom og legene hadde fortsatt ingen svar på hva det var som gjorde Caroline så dårlig.
Caroline måtte tilslutt gi tapt, og innrømme at det ble for vanskelig å gå mer enn ett par meter. Da gikk jeg og hentet en rullestol. Hadde vondt av ho, for dette var noe som satt langt inne, og var vel det man kan kalle nederlag. Caroline har alltid vært sta, og har likt å klare seg selv.
Tirsdagen var Caroline endelig til MR. De kunne ikke finne noe på de foreløbige kikken av bildene.
Caroline hadde en ny MR på onsdag, denne gangen med kontrastveske.

Torsdagen fikk Caroline komme hjem på perm, noe som ho syntes var både godt og litt rart. Ho var ett par timer på skolen på fredagen, men det var utrolig tungt og vanskelig for Caroline. Alle skulle dille og dulle, måtte bli bært opp/ned trapper. Ho var helt utslitt da jeg hentet ho. På kvelden kjørte vi ho opp til Liss, for ho skulle sove der.
Lørdagen reiste vi alle sammen til Hilde for å feire 40 års dagen, men det er en annen historie.

Tirsdagen var vi inne på møte med legene, de hadde fortsatt  ingen peiling på hva det var som var galt med kroppen. Ho var også inne til time med fysioterapaut. Vi fikk ingen forklaring av henne, om ho fant noe. Hadde en kjapp samtale med legen hvor vi fikk beskjed om at de ikke kunne finne noe galt.

Onsdagen var vi tilbake på barneposten for å bli undersøkt av en neverolog fra neverologisk avdeling. Fikk igjen beskjed om at ingenting neverologisk var å finne. De så ikke vitsen med å sende ho til raumatolog, selv om det er en del raumatiske sykdommer i familien. de vil ha ho til psykolog, og hvis det ikke hjelper etter noen måneder, skulle de vurdereå sende ho videre. Kunne de ikke gjort det samtidig? Ho ble også skrevet ut noe som var like godt siden de ikke finner noe og heller ikke virker interessert i det heller. Virker som om de ikke tror på ho.

Torsdag fikk jeg telefon fra sykehuset hvor jeg fikk beskjed om at det var blitt sendt henvisning til Psykolog, fysioterapaut, og til Kongsgården opptreningsenteret. Endelig. Noe form for hjelpemidler får ho ikke, så ho er heldig som får låne en rullestol av en venn, men vet jo ikke når han trenger den selv.

Vi får se hvordan det går, og ta en dag av gangen.

Ingen kommentarer: