24. apr. 2012

I dag var det to glade og ut-hvilte gutter som kom inn til meg 0730. Kjempe koselig når man nettopp har våknet.
Siden jeg fortsatt ikke hadde bil, tok Caroline med seg Jonas på mopeden og satte han av på skolen. Caroline var syk så ho kom hjem etterpå. Utrolig flott av ho å gjøre det når ho var så gåen som det ho var. Jakop ble hentet med barnehagebussen.
Etter å ha gått en liten tur med Dina, og hatt meg en kopp kaffe, var det å komme seg i dusjen. Tore skulle komme å hente meg for å kjøre meg til Alleen. Der skulle jeg innom verkstedet bilen min står på å levere skadenr. Etterpå gikk jeg bort til statoil for å få leie bil. Del ble en Skoda Octavia. If samarbeider med verkstedet "mitt" og Hertz bilutleie. Er godt fornøyd med bilen, men må si jeg gleder meg til å få igjen min egen gamle. Har funnet ut av en ting, og der er at jeg aldri skal kjøpe ny bil. Føler meg mere komfortabel i eldre biler.

Hadde meg også en tur innom nav, for å høre om hvorfor i all verden jeg ikke kunne få sendt meldekort på lørdag. Det var visst bare en feil, så vi får se om meldekortet dukker opp snart.
I dag fikk jeg hentet Jonas selv på skolen, og det var gøy å se uttrykket i ansiktet da han oppdaget hva slags bil jeg kom med. Han syntes nok den var fin, men først var han litt gretten fordi det ikke var Caroline som kom med mopeden. Og vi hadde ikke kjørt mange meterne før han lurte på om de kunne fikse bilen min, og om hvor lang tid det eventuelt ville ta. Han er nå herlig da.
Jonas var med meg for å hente Jakop, og jeg må si at ansiktet til Jakop var nesten helt likt Jonas sitt, bare enda mere forskrekket. Det er deilig når man endelig kan begynne å fungere som normalt igjen, og å kunne starte dagene på vanlig måte. Kroppen min og hodet er delevis avhengig av rutiner og at mest mulig blir planlagt, og jeg kan jo ikke si at det har vært sånn den siste uka. Jonas og Jakop var med på en liten skattejakt i barnehagen før vi kjørte hjem. Om de fant noe vet jeg ikke, for når jeg spurte Jonas fikk jeg bare til svar: Hva tror du mamma, det er en barnehage, og de tegnet kartet selv.

Når vi kom hjem forsvant Jonas rett opp i skogen bak huset. Han har funnet seg en fin plass hvor han trives godt. Han og Jon snakket litt om å lage en liten hytte der, men vi får se hva som skjer.
Jonas ville ha med Jakop opp dit, men siden han var sliten etter barnehagen, og det er litt vanskelig å gå der for han, fikk Jakop litt problemer. Jonas bar han litt, men det er ikke lett å holde balansen med Jakop på armen. Jakop bare satte seg ned og ropte: Hjelp, opp te broremann.
Da jeg var ferdig med det jeg holdt på med, gikk jeg opp for å hjelpe Jakop. Vi var der oppe litt, og Jonas koste seg med å ta bilder. Han begynner å bli lik Caroline, kan klare å fylle kameraet fullt i løpet av kort tid. Heldigvis blir det mange gøye og fine bilder av det. Etter en liten stund kom Jon ut, og vi gikk ned igjen. Guttene ville ha skive, så da var det bare å rusle inn og lage noen. Sultne gutter er ikke mye artig å ha med å gjøre. Vi var ute til nesten halv 6, og da var det inn for å fylle på mat før kvelds stellet. Begge guttene gikk å stelte seg med en gang de fikk beskjed om det. Merkelig nok protesterte ikke Jakop da jeg skulle ta av klærne. Helt uvanlig, men utrolig deilig å slippe den sloss kampen.

Da Jonas skulle legge seg, kom han ned igjen med latter krampe. Jeg ble med han opp, og der skjønte jeg fort hva som hadde fått han til å le. Jakop snorket, men på en måte jeg aldri har hørt før. Han hørtes rett og slett ut som en av disse 17. mai trompetene/fløytene. De som lager den litt mørke skurrete lyden. Veldig vanskelig å forklare, men ufattelig stilig og artig.
Skulle prøve å synge litt med Jonas, men det ble bare kaos og latter, så det gav vi fort opp. Det ble noe sånn som: " Mikkel rev, tut (Jakop), satt og skrev, tut(Jakop). Dere måtte nesten ha vært der for å skjønne det, men gøy hadde vi det.

Jeg var ute for å lufte Dina før vi skulle se Tutch på tv. Siden rådyr bukken går rett rundt huset, og Dina er veldig nysgjerrig, har jeg på ho langline. Ho drev å løp litt rundt, og så fulgte jeg ikke helt med. På en liten flekk med asfalt og løs grus, klarte flinke meg å få tråkket på tauet, og gjett hvem som gikk rett i bakken. Jepp, det var meg, og siden det var meg måtte jeg selvfølgelig dette med all vekta på albuen. Kan ikke si at det var så utrolig deilig. Har ikke hatt så vont siden jeg gikk på ryggen på isen i vinter. kan ikke si annet enn at det er typisk meg å få til noe sånn som det.
Vi fikk sett Tutch, og Jon sovnet på sofaen før det var ferdig.
Nå føler jeg meg ganske ferdig, og lurer på om jeg skal ta fart opp trappa for å komme fortest mulig i seng, men kjenner jeg meg selv rett, blir det sikkert noen "skal bare" først.
God natt.
BLOGGES

Ingen kommentarer: