22. mai 2012


EKTE KJERLIGHET FORSVINNER ALDRI,
HVERKEN I LIVET ELLER DØDEN
Søndag var en dag som begynte grå og trist, men som ble varm og fin etterhvert.

Jentene og Jan Arve stod tidlig opp, for de skulle være med på minne kortesjen for Odd Einar, og andre trafikk offere. Siden Linn skulle sitte på med Jan Arve, skulle de kjøre som bil nr 2. Caroline gruet seg litt, siden ho aldri har vært med på noe lignende.
Etterpå kunne de som ville. være med opp til Linn og familien for å grille. Det hørtes ut som om de hadde hatt det fint, både i kortesjen, og etterpå.



Det må være en spesiell følelse å være med i en kortesje. Det er det jeg  tenker i alle fall. En vond følelse fordi man får forsterket følelser, og tanker rundt det som skjedde. Allikevel en god følelse fordi man hedrer en annen person, med å å ha en dag hvor man tenker ekstra mye på de, og kose seg med alle de gode minnene man har fått. Det må jo være enn glad trist følelse, men man må være sterk, og tenke på de gode minnene, og ikke henge seg opp i sorgen, og i stedet tenke på den tiden man ikke fikk. Det er lov, og det er til tider deilig å kunne sørge, så lenge det ikke blir noe som spiser deg opp innen ifra. Har min kvote hvor jeg har mistet  nær og kjær familie og venner. Jeg gjorde den feilen å synke for dypt ned i sorgen,og vet hvor vanskelig det er å komme opp. Jeg kan si jeg vet hvordan det føles for meg, men jeg kan ikke sette meg inn i tankene og følelsene til den andre. Det man kan, og skal gjøre, er å stille opp  for den som sørger, og vise  forståelse for sorgen, uten og komme med: ”Jeg vet hvordan du har det. Sånn var det med meg også.” Og andre lignende setninger. Alle mennesker er forskjellige, og vil derfor ikke reagere likt, og man vil også jobbe med sorgen på sin egen måte.
Måtte bare få sagt hva jeg tenkte  om det.
Søndagen for oss andre kommer i kveld
BLOGGES

Ingen kommentarer: