24. mai 2012

Tirsdag og togtur

Tirsdag ble en litt merkelig dag. Da skulle jeg gjøre noe som jeg ikke hadde gjort siden Jakop var på rikshospitalet og opererte brokken, og det er nesten nøyaktig 2 år siden. Jeg skulle kjøre tog. Ikke bra for nervene mine, men har jeg valget mellom buss og tog, er det ikke vanskelig å velge. Det blir tog. Buss går ikke. Da ender det opp med beroligende og angst anfall, og det er jeg ikke interessert i. Normalt kjører jeg bil, men dessverre må jeg tyne mag selv. Det er to grunner til at jeg ikke kjører denne gangen. Det ene er at vi fortsatt bare har en bil som virker. Det andre er at selv om jeg hadde hatt bil, hadde jeg ikke klart å kjøre på grunn av ribbeina.
Men tilbake til morgenen.
Jeg hadde nesten ikke lyst til å vekke guttene. Hadde mest lyst til å sitte på sengekanten og bare beundre de to herlige guttene. Jeg tok meg tid til å nyte synet, men så måtte jeg få de opp så de slapp å stresse før de skulle gå.





Hadde Caroline vært hjemme hadde jeg sneket meg til litt beundring før jeg vekket henne også. Nå skal det være sagt at jeg nyter synet av barna mine hver dag. Tror heller ikke det finnes en bedre lyd i verden, en lyden av stemmene. Den beste lukten må være når man på kvelden etter en lang dag med lek, kan sitte å snuse inn lukten av barnet sitt. Nå lukter du ute gutt, pleier jeg å si til Jonas. Da flirer han bare av meg.
Nå er jeg visst helt på tur i fortellinga igjen. Herlige farmor kom å hentet Jonas for å kjøre han til skolen. Ho skulle også hente han når han var ferdig, og kjøre han ned til tante Liss. Det gledet han seg til. Da Jonas var kommet seg avgårde, var det Jakop sin tur til å bli gjort klar. Da han også var blitt hentet føltes det litt rart. Nesten så jeg allerede savnet de. Det føltes som om jeg skulle være borte en hel evighet, men det er bare 3 dager jeg skal være borte. Ser de igjen på torsdags kveld eller fredags morgen. Fikk tatt meg en dusj, pakket kofferten, og gjorde det jeg kunne for å holde nervene under kontroll. Vet at det går bra, men allikevel prøver nervene å ta over.
Line kjørte meg opp til Snartemo, hvor toget gikk 1255. Der møtte jeg heldigvis guttenes gamle helsesøster. Det er så deilig å se ett kjent ansikt for da har jeg noe kjent jeg kan fokusere på til toget kommer.

Hadde bestilt komfort vogn på toget, men kan ikke si jeg var særlig inponert. Ikke var det internett som det stor det skulle være, ikke var setene gode å sitte i heller. Da det kom to stykker som skulle dele en 4 manns plass, ble det veldig trangt. Kjente hjertet begynte å slå fortere, det ble tyngre å puste, å da det begynte å svimle, måtte jeg bare reise meg opp å gå. Fikk beskjed av ei som jobber på toget, at det var så lite folk at jeg kunne sette meg der jeg ville. Jeg fant meg en stille og rolig plass i familievognen. Deilige seter, god plass og internett. Hi,hi. Kunne de bare ha det så godt på komfort vognen. Jeg satt for det meste der, men av og til måtte jeg opp å gå.
1845 kom jeg endelig frem til Lysaker, og jeg kunne puste lettet ut. hadde klart å komme meg igjennom togturen uten angst anfall. Min kjære svoger kom å hentet meg. Jeg fikk god mat når jeg kom, og siden det var så varmt, var det ut å nyte sommeren. deilig å kunne sitte ute å slappe av etter en litt lang reise. Resten av kvelden gikk med på å slappe av og å prate.
Tomine skulle sove over hos Caroline for å holde ho med selskap. Må få sagt at Caroline er verdens beste datter, og storesøster. For at det ikke skulle bli så mye frem og tilbake, og at guttene kunne sove hjemme, ville ho gjerne passe de. Ho la seg på rommet til guttene, så ho kunne våkne hvis det var noe med guttene på natten, og i tilfelle Jakop våknet før vekkerklokka hennes ringte. Hadde ho sovet på sitt eget rom, hadde Jon måtte ta de hvis de våknet på natta, men Caroline hadde ikke hørt de ned til seg. Etter det jeg har skjønt, gikk alt fint.
Tusen takk vennen min for at du hjelper til på denne måten. Stolt av deg.

Nå er det virkelig natta. Gruer meg til togturen hjem i morgen, så har litt problemer med å sove, men nå er det inn å prøve på nytt.
BLOGGES

Ingen kommentarer: