22. apr. 2014

Begravelse

Onsdag kveld ble jeg og Jakop kjørt til Bente. I det vi kom, kom pappa hjem med Alexander, så da fikk vi snakket litt med han.
Torsdag var både Alexander og Bente på jobb. Jeg hadde ikke vogn, så da jeg og Jakop skulle gå en tur på butikken, ble det endel bæring av Jakop. Heldigvis hadde Alex pause, så han møtte oss på butikken, og hjalp meg med Jakop hjem. De tok seg en tur innom skolen, mens jeg fortsatte hjem. Senere på kvelden koste vi oss med god mat, og skravling. Jeg hadde selvfølgelig ikke tøy med meg til begravelsen, siden jeg ikke fikk vite om mors død før etter jeg kom til Stabekk. Utrolig nok fant vi klær om passet perfekt i skapet til Bente. Hadde aldri trodd jeg kunne bruke hennes tøy, men heldigvis kunne jeg det, og dermed slapp jeg å gå i begravelsen i joggebukse.








Det er utrolig leit at farmor ikke lever ennå. De siste årene har hun vært syk, og hatt endel vond, så jeg trøster meg med at nå har ho det godt. Jeg kommer alltid til å huske henne som en fantastisk farmor. Snill, hjelpsom, rolig. Glemmer ikke lørdagene med "kafe", sammen med oldemor. Ofte smurte ho loff med smør og banan. Lurer på hvor mange det har blitt? Kommer alltid til å ha mange gode minner. Noe jeg også er glad for, er at barna fikk oppleve å ha to par oldeforeldre. Jakop tenkte mye etter at han fikk vite at oldemor var død, og jeg har måtte fortelle litt om henne. På vei ned til byen, og begravelsen, var Jakop veldig stille. Helt ut av det blå sier han; Nå har jeg ikke to oldemorer lenger, bare en..... Ho har det fint der oppe.....
Begravelsen var utrolig fin. Hver gang jeg nesten klarte å stoppe å gråte, kom Jakop med en fin kommentar, og da var det i gang igjen. Noe av det nydeligste han sa, var da det kom litt trekk inn i kappellet, rett før det begynte, og lysene beveget seg litt. Mamma, se! Lysene danser for oldemor........ Siste del av begravelsen sennket de kisten litt, og til og med Jakop satt og gråt. Hadet, hvisket han. Etter begravelsen tok Bente med seg Jakop til byen for å kose seg, før de gikk hjem. Jakop fikk masse skryt etterpå. Han hadde oppført seg så fint, og vært så stille, at det var flere som trodde han ikke var der. Etterpå møttes den nærmeste familien seg. Der pratet vi, mimret om mor, koste oss med familien, og god mat. En kjempe fin stund. Godt å se familie igjen, bare synd det var under disse omstendighetene. Det var en trist, fin og koselig dag på en gang. Merkelig, men sånn blir det av og til.


Lørdag reiste Jakop og jeg hjem til Lyngdal etter en begivenhets full uke. Toget gikk på ettermiddagen, så vi fikk god til å kose oss med frokost. Verdens beste frokost, som Caroline sier. Vi hadde familie vogn på toget, så det hjelper. Litt mer spennende, for der er det litt leker, bøker, og som regel film. Denne gangen fikk de ikke tv til å virke, men Jakop koste seg allikevel. Vi var ganske slitne da vi kom hjem. Godt å være ferdig.
Jakop måtte være hjemme en uke til før han kunne i barnehagen. Noe han ikke var helt fornøyd med. Aktivitetsnivået var på topp, men han fikk ørebetennelse, noe som er helt vanlig etter en operasjon i halsen hvor man fjerner mandler og polypper.

Blogges

Ingen kommentarer: