21. apr. 2014

Operasjon 17.03.14


Mandag morgen skulle vi ta bussen inn til Sandvika, og tog videre til Asker. Da vi skulle gå på bussen fikk jeg panikk, og klarte ikke å gå på for bussen var stapp full av mennesker. Vi gikk nesten hele veien ned til Sandvika. I det jeg kom inn på en holdeplass kom det en buss som var mer eller mindre tom, så da klart jeg å gå på. Vi rakk toget med god margin. Jakop syntes det var spennende, og ble ikke særlig fornøyd da vi måtte gå av etter noen få minutter. Vi rusle opp til klinikken, og kom frem akkurat i tide. Jakop var veldig spent, men også veldig rolig.
Da det var Jakop sin tur, gikk vi inn på operasjon stua. Jakop kikket nysgjerrig rundt på alt det rare som var der, men man kunne se at han samtidig var litt skeptisk. Operasjonslegen, og anestesi legen var veldig koselige, og fikk god kontakt med Jakop med en gang.
De prøvde å sette veneflonen i venstre handa, og de var nesten helt ferdig da åra tetta seg. Siden Jakop ikke ville prøve den andre handa, lot de være. Behøver ikke skremme mer enn nødvendig. Spesielt siden han satt så rolig når de satte den første, fikk jeg beskjed om. Må si jeg ble veldig glad for den beskjeden. Maska kom frem, noe Jakop ikke var helt fornøyd med, men han rakk ikke protestere lenge før han sovnet, i motsetning til Jonas som klarte å telle til 34, da han opererte tårekanalene.


Da Jakop var i dyp søvn, og klar, ruslet jeg ut på utsiden, og tok meg en kopp kaffe. Operasjonen tok ikke lang tid, så jeg rakk bare en røyk, og kaffen.
Når jeg kom opp til han, sov han godt, men det tok kortere tid enn jeg trodde før han våkne. Han var litt sutrete, men det hadde jeg vært også. Da han var så våken at han kunne kobles fra, ville han bare sove. Etter ett par timer, kunne vi tusle hjemover. De måtte le litt av Jakop da vi skulle gå. Han skulle absolutt rydde opp papir, og diverse annet søppel etter seg.
Vi ruslet ned til sentrum for å kjøpe noe parasett, og gikk videre til tog stasjonen. Der måtte jeg innom kiosken for å ta ut noen penger til bussen. Jakop var tydeligvis sulten, for han begynte å rope etter bacon-pølse og brus. Det var ikke noe gøy å måtte si til han at han kunne ikke spise mat før dagen etter. Folk kikket ganske mye, men det var ei som skjønte hva som foregikk, og kom bort å spurte om han hadde tatt mandlene. Heldigvis ble vi fort ferdig, og kunne gå videre til toget. Billetten hadde jeg bestilt på mobilen, så det var bare å gå rett på toget.




På vei hjem hadde tydeligvis Jakop brukt opp energien sin, og ble helt slapp. Han bare satt å stirret ut i intet. Bussen var tom, så da var det ikke noe problem å gå på den.
Jeg var ganske sliten da vi kom hjem, og Jakop kunne jeg bare bære rett i seng. Han sov ikke, men bare lå der å slappet av, så tegnefilm og spiste litt is. Senere på kvelden gikk vi en tur på butikken for å kjøpe inn litt småting som smoothi, loff og ett par andre ting som Jakop kunne spise. Han sov ganske godt på natta. Våkne en gang, hvor han måtte ha litt påfyll av drikke og smertestillende.

Tirsdag var Jakop i god form, og ville ut å leke. Vi gikk en tur på butikken, og kjøpte is. Da vi kom tilbake fikk han være ute å leke. Han ble fort sliten til han å være, men holdt ut lenger enn jeg hadde trodd. Resten av dagen koste vi oss. Må si jeg er imponert over hvor godt Jakop har taklet operasjonen. Er veldig stolt av han.





Det var meningen vi skulle reise hjem til Lyngdal på onsdagen, men siden min farmor skulle begraves på fredagen, reiste vi til Drammen og Bente/ bestemor.
Takker min kjære svigerinne og svoger som orket å ha oss på besøk.

Blogges

Ingen kommentarer: