9. apr. 2015

VINTERFERIE


Vinterferien var vi så heldige at vi fikk ha i Drammen hos Bente, og Alexander.

Jonas, Jakop, Jørgen og jeg tok toget inn. Guttane syntes det var gøy, og spennende. Heldigvis har de familievogn, hvor jeg kunne ha Jørgen i vogna, i tillegg er det et lekerom der hvor Jonas og Jakop var stort sett hele tiden. Vi var en tur i kaffe`vogna, hvor vi hadde oss noe kveldsmat. Jørgen hadde seg en god flaske med melk. Jonas, og Jakop syntes togturen var lang, men de oppførte seg fint. Da vi skulle fra tog-stasjonen, og bort til bussholdeplassen, var de veldig flinke til å hjelpe til med bagasjen, selv om de var veldig trøtte. Det samme da vi skulle hjemover. Turen gikk over all forventning. På vei til Drammen, sov Jørgen stort sett hele tiden, og når han var våken, lå han i vogna og lekte. Han var ikke like rolig på vei hjem, og ville helst sitte i fanget. 



Det er alltid like koselig å være på besøk hos Bente, eller bestemor som ungene sier. Når jeg spør hvorfor de så gjerne vil til bestemor, får jeg alltid samme svar fra begge guttene: "Det er bestandig gøy, og koselig hele tiden hos bestemor . Og så elsker jeg frokostene med rundstykker." Har fått samme svar så lenge jeg kan huske, og spør jeg Caroline, hadde jeg nok fått et ganske så likt svar. Må si jeg er helt enig. Jeg storkoser meg der, og føler meg hjemme, og da slapper jeg av, og nyter dagene. Jørgen hadde ikke fått hilst på Bestemor og Alexander, og ser ut som om han kommer til å gi samme svar når han blir større. Filmen er av Jonas som leker brøle leken med Jørgen.









Jørgen var ikke fornøyd med å måtte ligge på gulvet hele tiden han ikke satt i fanget, og jeg fikk litt problemer med å gi han grøt, siden vi ikke hadde vippestolen.  Han begynner å bli tung, og uten stolen ble det veldig mye bæring. Heldigvis fikk jeg god hjelp av bestemor og Alexander. Jeg lurte veldig på hva jeg skulle gjøre. Etter å ha tenkt en stund, fant jeg ut av at jeg kunne høre med min gode venninne, Trude. Ho bor på Konnerud, en annen bydel av Drammen. Heldigvis hadde ho en vippestol jeg kunne låne, så på mandagen, tok jeg, Jørgen og Jakop bussen til byen, og videre opp til Trude. Hos Bente, og i byen var det ingen snø, men natt til mandag hadde det snødd veldig mye på Konnerud, noe som gjorde det veldig vanskelig å komme frem på gangveiene. Vi hadde noen fine timer der, og Jakop lekte med Emmalinn. Alltid herlig å treffe gode venner igjen.





Den ene dagen gikk vi opp til min farfar. Utrolig koselig å være der, og så blir det jo spesielt når vi ser han så sjelden. Litt rart å være der uten mor, men det er noe man må venne seg til. Hadde sikkert gått fortere hadde jeg vært der oftere. Uansett fikk i alle fall Jørgen hilst på sin oldefar. På vei opp dit, sa Jakop. Vi får ikke sett oldemor for ho er død, men ho sitter på månen og ser på oss. Da jeg spurte han om han husket oldemor, kom han med en helt korrekt beskrivelse enda han ikke har sett ho på 1,5 år. Til og med hvordan hun beveget seg, snakket, og satt i stolen, og hvor ho hadde medisinene sine. Merkelig hvor godt de små husker, når det gjelder noe de syntes er fint, interessant, og det som gjør inntrykk. Han var jo ikke mer enn 3,5 år sist han så ho, og da satt vi ute. 






Alexander er kjempe flink med de alle tre. Han leke sloss, og leker med leker. Han koser og leker med Jørgen. Leker og snakker og finner på ting med Jakop, og leker, holder på med data, og snakker med Jonas. De er heldige som har en onkel som han. Hvis det er litt tid igjen, rekker vi som regel og få tatt en prat eller to også.







Noe Jakop syntes er gøy, er å få bada i badebalja til bestemor. Det spurte han om før vi reiste, og selvfølgelig kunne han det. Vet ikke hva som er så spesielt med det. Kanskje fordi det er noe han har gjort siden han ble født, og dermed er det noe som liksom hører til. Guttene rett og slett elsker å være hos bestemor og Alexander. 














Den siste dagen gikk jeg, Jørgen og Jakop ned til byen, for å se om det var noe familie på Lycke kaffe`, og det var det. Der møtte vi tante Berit, og tante Randi. Egentlig rart at jeg og ungene kaller de for tante, for egentlig er det tantene til pappaen min. Uansett er det kjempe koselig å snakke med de for det er så sjelden jeg ser de. Har ikke sett de siden begravelsen til farmor. Jakop var litt sjenert til å begynne med, men det tok ikke lang tid før han var seg selv igjen. Han snakket litt med tante Randi, og til min, og tante Berit sin store overraskelse, satte han seg opp på fanget til tante Berit, og koste, og pratet litt. Jørgen var også godt fornøyd med oppmerksomheten han fikk. Vi hadde en koselig, og avslappet vinterferie, som vi gjerne gjentar.


BLOGGES

Ingen kommentarer: