1. des. 2015

Nå er vinteren kommet. Må si jeg håpte på mye snø i høst, men har ikke ett så mye til hverken den eller minus grader. Høsten har gått fort, og på en måte har det skjedd mye, samtidig lite. Det har ikke vært det fineste været, så de fine høstbladene forsvant fort.






Jonas trives på skolen, og elsker det nye faget, "Mat og helse". Han har stadig vekk kokeboka han har fått med seg hjem, for å kikke på oppskrifter, og nå har han begynt å lage noe av maten hjemme. Sansen for gym har også kommet tilbake. Han har også hatt med seg noen fine malerier som han har laget i kunst og håndverk faget. Første delen av høstferien lå han strak ut med en kjempe migrene. Lå stort sett inne på rommet under dyna med lyset av, bortsett fra når han lå parkert over doen. Han orket ikke engang, tv, pc eller med skjerm. Første gangen hodepinen har vært så ille, så han var helt fortvila, og sa han skjønte hvorfor jeg var sliten når jeg hadde migrene. 





Siste delen av ferien var han hos morfar i Arendal. Første gang han kjørte buss alene, så han var ganske redd, og det var like før han trakk seg. Heldigvis var det en super sjåfør, som snakket med han da han hørte Jonas var redd, og etter samtalen følte Jonas seg så trygg at han ba meg gå før bussen gikk. Stolt av han, for første gang han har reist bort alene. Han hadde kost seg kjempe masse. De hadde vært på tur, og hatt en tur opp til hyttetomta til morfar. Han var godt fornøyd med at han hadde vært der før oss. De var også på en type messe, hvor han fikk kjøpt en liten ambolt i messing. Den var kjempe fin. 



Jakop trives i barnehagen, men har dessverre vært endel syk, så han har vært borte endel, men får håpe vi er ferdige med forkjølelse, og feber for han sin del. Han har hatt med fin høstpynt hjem fra barnehagen, så nå er det bare å finne en fin plass å henge den opp. Han har virkelig fått sansen for lego, og studerer storebror så ofte han kan. Ser på måten han bygger på, at byggestilen er den samme, bare i en enklere versjon. De har tatt bilder i barnehagen, og bildene ble veldig fine. Det ble ett av han alene, og ett søskenbilde av han og Jørgen. Tror han syntes det var litt rart å ha med Jørgen, men det gikk fint.

I høstferien begynte vi oppussingen av rommet til Jonas. Veggene ble rensket for tapet, og det lille som var igjen av lim ble pusset vekk. Jeg fikk erfare at det å pusse opp og sette opp tapet i ett rom med skeive vegger å gulv absolutt ikke er enkelt. Vi fikk det til. Rommet ble malt i kvitt og "gammel" grønn. Vi ble veldig fornøyd. Fikk lagt i litt ekstra isolasjon rundt vinduene, og det hjalp på trekken. Jeg og Jakop lekte oss litt, og tegnet før vi malte veggene ferdig. Jakop tegnet forskjellige versjoner av Ninja Jonas som passet på, jeg prøvde meg på forskjellige MineCraft figurer. Ikke det beste jeg har sett, men heller ikke det verste.





Jørgen har vært mye snufsete, men har stort sett sluppet unna feber. I sommer da vi var på hytta på Portør, krabbet han for første gang, takket være pynten på tante Line sine sandaler. Han fikk fort opp tempoet på krabbingen, og nå er det like før han begynner å gå. Han har ingen problemer med å gå når han har noe å holde seg i, så egentlig er det bare at han må tørre å slippe seg. Han står står stadig vekk uten å holde seg fast, så balansen er det ingen problemer med. 1 års dagen feiret vi med kake, noe han var veldig fornøyd med, siden han elsker kaker og annet godt.


Jørgen er litt treg i snakkingen i forhold til de andre, men ikke i forhold til "normalen". Han har noen få enkle ord som han en sjelden gang bruker. Hei, se, den, der. Ba = Jonas, Jaap= Jakop (tror vi). Ellers er han den eneste av de som babler, og snakker babyspråk. På Halloween sa han sitt første ordentlige ord, og begynte selvfølgelig med ett litt vanskelig ett. Er stolt over vanskelighets graden, men ordet kunne godt ha vært ett annet. Ordet han valgte måtte selvfølgelig være godteri. Klart og tydelig sa han det flere ganger. Hadde nok noe med at det stod en god del av det på bordet. Barnehage sier han også, kanskje ikke så rart siden han har vært der mer eller mindre hver dag siden han ble født, og elsker å være der. Regner med det blir bedre etter han begynte i barnehagen 1. desember, for da må han gjøre seg forstått. Vi har begynt å skjønne hva de forskjellig lyder, ansiktsuttrykk og bevegelser betyr, så han har ikke like stort behov for å snakke her hjemme.

Ingen kommentarer: