23. feb. 2016

TUR TIL HAUSVIK FORT

Denne søndagen valgte vi å gå til Hausvik Fort. Det var ganske vekslende vær. Regn, haggel, overskyet og sol. Da vi gikk nedover mot fortet, så vi mange trær som hadde veltet. Regner med at det er noen år siden, for de fleste var dekket av mose. Turen begynte med en bratt bakke nedover, og det jeg tenkte på var at: "denne skal vi opp igjen!" Så også noen rustne tønner, og mange plast kanner. Greit at plastkannene kanskje brukes på flytebryggene vi går forbi, men syntes at de som har ansvaret der ute godt kunne ha ryddet de opp, og eventuelt samlet de sammen. Der er nydelig natur på vei ut til fortet, men disse kannene trakk ett poeng ned. 

Når vi var kommet i bunn var det en liten sti opp i fjellskråningen, og Chris og Jonas forsvant oppover som noen raketter, med Jon og Jakop rett etter. Det var mange, noen store, og noen små grunnmurer i fra forskjellige bygg, i fra krigen, noe det er masse av i området rundt fortet. Det er også mange små grotter, og hull i fjellet på veien bort til fortet. 


Vi gikk også forbi en fangehytte fra krigen som går under navnet "Tyskerhytta. Hytten ble brukt som fangehytte for russiske krigsfanger. Da var den plassert på Skrumoen i Lyngdal.




Ute på selveste Hausvik Fort finner man tuneller som som leder rundt i fjellet til forskjellige bunkere, og utganger mot fjorden hvor man finner kanonene. Det er spennende, og litt skummelt å gå rundt rundt i de forskjellige bunkerne. Noen av tunnelene og bunkerne er stengt på grunn av sikkerheten. Regner med at det er fordi det er rasfare. 

Oppå fjellet er det også kanoner. Jon, Jonas, Jakop og Chris hadde seg en tur opp der. Det vil si at det var bare Jon og Jonas som kom ned igjen. Chris og Jakop fant ut av at de skulle se på noe, og gå ned en litt annen vei. Det gikk ikke helt etter planen. Det endte med at de måtte gå ett langt stykke bortover oppå fjellet til slutt fant de en skråning de kom seg ned. På en eller annen måte.

Til slutt kom de ned, men uheldigvis kom de i bunnen av bakken. Vi var allerede kommet os til bilene, og stod der å ventet. Etter en liten stund kom Chris med Jakop på skuldrene. Jakop var i godt humør, men var sliten. Ikke så rart egentlig, men det hadde han nok vært uansett.
Jonas satt på med Caroline og Chris, og han sovnet raskt i bilen. Jakop lå å halvsov på vei hjem, men den jeg trodde kom til å bli mest sliten, var Jørgen. Der tok jeg feil. Så mye han gikk både på veien, og på stien, satt han å skravlet og babla det han kunne. Han var i alle fall strålende fornøyd. caroline, Tore og jeg tok det med ro, og droppet all løpingen rundt omkring, men en dag er vi blitt spreke nok til å ta de igjen.
Da vi kom hjem, hvilte vi litt, før Jon satte i gang å lage vafler til alle sammen. Det var absolutt en fin dag og en fin tur, og tar den gjerne igjen. 


Har lagt en liten film fra turen som ligger her.

Ingen kommentarer: