29. mar. 2016

JØRGEN PÅ BORDET, OG JEG PÅ SYKEHUSET

Da sitter jeg her da. På gynekologisk sengepost, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Skal jeg gå ut igjen, eller skal jeg prøve å sitte her på rommet litt lenger, og håpe angsten ikke kommer å tar meg. Bare tanken på at jeg ikke kan gå ut i morgen når jeg våkner, gjør meg helt tullete, og setter i gang et tankekaos uten like. Jeg klarer ikke følge med på mine egne tanker så fort går det. Prøver å roe ned kaoset ved å tvinge tankene på de 4 herlige barna mine, og den fantastiske mannen min igjennom kaoset, og det får meg til å føle meg bitte litt bedre. Bortsett fra at da begynner jeg å savne de. Det skal ikke være lett. Heldigvis skal jeg ikke være her så mange dager. Vet ikke helt hvor mange, men ikke så mange. Bare jeg er hjemme til Jakop skal feire fødselsdagen med vennene fra barnehagen på søndag, skal jeg være fornøyd. Kan jeg komme hjem før blir jeg jo ikke akkurat lei meg.

Timene før jeg reiste i dag gikk stor sett med til å pakke tingene mine, og til å finne frem tøy Jakop og Jørgen skulle ha med seg i barnehagen i morgen. Siden det nettopp har vært påskeferie, så blir det alltids litt mer enn normalt. Jeg pleier å ta med meg alle klær hjem i ferier, så jeg kan gå over det. Bytte ut det som har blitt for lite. Vekk med vinterdress og frem med vår-dressen, og så videre. Ikke lett for Jon å holde styr på det når det normalt er jeg som har kontrollen. Fant frem det de skal ha med. Tror jeg fikk med alt, og hvis det er noe som mangler, sier barnehagen ifra. Mens jeg pakket toalettsakene mine satt Jørgen på benken og lekte med babypudder boksen. Trodde den var lukket og tom, men Jørgen fant ut av at det var den ikke. Heldigvis ikke så mye pudder igjen for da hadde han nok sett litt annerledes ut. Han hadde også en en runde på stuebordet. Ikke at det egentlig er lov, men ingen regel uten unntak.


Da vi kom til Kristiansand, fant jeg ut av at Jonas og Jørgen hadde like "antenner" på hodet. En liten søt som stod rett opp. Vi fant ut av at siden Jørgen synger så mye for tiden, var det nok en musikk kanal de tok inn. Jeg snudde meg for å se hvordan Jakop så ut på håret. "Å himmel og hav, det var bustete" sa jeg. Han kikket på bilde, og så sa han: "Jeg tar inn mange kanaler jeg. Både musikk og nyheter, og det er derfor jeg vet så mye." Han kan tro det i alle fall.

Nå er jeg merket
Dette ventet på meg da jeg kom
Det første vi gjorde når vi kom inn på sykehuset, var å gå på besøk til ei som er innlagt her, men som sannsynligvis kommer til å reise hjem i morgen. Typisk, når jeg blir innlagt, reiser den eneste jeg kjenner her hjem. Etterpå reiste Jon og guttene hjem, og jeg gikk inn for å bli skrevet inn. Når jeg hadde fått rom, var det disse standar samtalene om hva som skal skje i morgen før jeg blir trillet inn på operasjonsstua, hvilke medisiner jeg har med meg, hvilke jeg bruker fast, og hva jeg får ekstra mens jeg er her. Så er det på med denne berømmelige merkelappen med navn og nr. Så har det vært blodprøver også.

Julepynt i røykebua
Så nå sitter jeg som sagt her, og lurer på om jeg skal ta en tur ut før jeg skal prøve å sove. Det blir nok det, for greit å gjøre det nå før sovemedisinen begynner å virke, (håper jeg) enn etterpå. 

Trenger du noe å kose deg med, ta en titt på Caroline sin blogg, eller ta en tur innom YouTube kanalen hennes for å se noen fine og gode filmer.

2 kommentarer:

Jørn sa...

Lykke til og god bedring. Nå skal du bare ikke reise for tidlig hjem :)

Lena Rasmussen sa...

Takk. sitter her med oppblåst oh hullete mage. venter på legen. sa til sykepleier at jeg ikke vil mase meg hjem denne gangen. ikke mere enn 5 kg i 14 dager. kommer til å bli gal. ok galere. hee