31. mar. 2016

MÅLE URIN OG SPRØYTE I MAGEN

Fant meg min egen stue å sitte i når jeg skriver i kveld. Har nemlig fått en rom venninne som opererte nå i ettermiddag. Hun sovnet i stad, og jeg følte at jeg forstyrret henne med det bråkete tastaturet og og de fantastiske høye klikkene på datamusa. 
I dag har det vært en lang dag, selv om jeg sov ganske lenge. Jeg ble vekket ved vaktskiftet i dag tidlig med spørsmål om jeg måtte tisse. De var bekymret over hvor mye urin det var igjen når jeg hadde vært på do, så de ville måle hver gang frem til jeg hadde tømt blæra helt. Siden jeg ikke måtte fikk jeg legge meg til å sove igjen etter å ha tatt medisinene mine. Jeg våknet i 11 tiden, og etter jeg hadde vært på do da, var det ny måling, og da hadde jeg fått tømt den helt. Så var det å prøve å få i seg noe mat, noe som ikke er lett siden jeg ikke har noe matlyst. Ikke engang sjokolade eller chips frister, men jeg fikk i alle fall i meg nesten en skive og litt frukt. 


Jonas og Jørgen
På legevisitten i formiddag fikk jeg den gode nyheten om at jeg kunne reise hjem i morgen. Jeg var så oppegående, urinblæra virket som den skulle, og jeg trengte minimalt med smertestillende, og setter blodfortynnende sprøyte selv. Operasjonslegen hadde sagt at det var en veldig vellykket operasjon, og helt uten komplikasjoner. Gleder meg kjempe mye til å komme hjem til Jon og de tre fantastiske guttene mine. Gleder meg også til å se igjen Caroline som er så herlig og utrolig som stiller opp når det trengs. Kjennes ut som om jeg har vært borte en hel evighet, selv om det bare er noen dager. Lurer på hvordan det blir når jeg må til Rikshospitalet og operere foten. I natt prøvde jeg et morfinpreparat, og Sobril som smertelindring, og for å få sove, men det hadde lite virkning. I formiddag prøvde vi Tramadol, og fortsatt ikke store forskjellen på smertene. Jeg fikk beskjed om å prøve leddgiktmedisinen min Vimovo. Jeg tvilte veldig på at den skulle virke, men det tok under en halv time så merket jeg stor forskjell. Jeg kunne til og med hoste.




Jørgen og Jakop
Rampe blikket
Har liksom ikke gjort noe i dag. Er jo ikke så mye å finne på her. Blir ikke det samme som når jeg er her etter å ha født, og de små har ligget på nyfødtposten. Da har man noe fornuftig å fylle alle døgnets timer med. Så i dag har jeg gått litt rundt ute, tatt en røyk og kopp kaffe, og spilt spill på mobilen. Når jeg har vært inne har jeg prøvd å få redigert en film jeg håper å få lagt ut nå i kveld eller i morgen. Prøver meg på å legge til tekst i filmen, og musikk, så jeg er veldig spent på hvordan den blir. Det blir i alle fall et forsøk på å vise litt av det vi har holdt på med i påsken. Jon sendte meg noen herlige bilder av guttene i kveld. Jeg hadde håpet å få ett av Caroline også, men det kommer nok, om ikke i kveld. Uansett regner jeg med å få sett ho i morgen. Når jeg ser på bildene, tenker jeg på hvor utrolig heldig jeg er. Jeg har fått 4 utrolig fantastiske barn. Alle har vær sin personlighet som ikke er til å ta feil av. De er nydelige å se på, og ikke minst har de en samhørighet og ømhet for hverandre. De tar vare på hverandre, og det er så utrolig viktig. Er så stolt over å få lov til å være mammaen deres at det ikke kan beskrives med ord. Jeg bare elsker de så utrolig mye. Som Jonas sa en gang når han var liten: "Mamma, jeg elsker deg så høyt at englene synger". Kan det sies bedre.


Ingen kommentarer: