21. apr. 2016

BLODPRØVE TATT OG JAKOP SVEVER

Jeg trodde jeg skulle besvime sa han
og viste Jakop.
 I dag skulle Jonas ta blodprøve. Han var helt fortvila, grua vettet av seg, og hadde absolutt ikke lyst. Først var vi oppe på legesenteret for å sette på Embla-plaster. Rett og slett en type plaster med bedøvelsekrem som settes på området hvor det skal stikkes. Selv om de fant en fin blodåre på den ene armen, satte de på et plaster på den andre armen også. Både for å berolige Jonas litt, og sånn for sikkerhetsskyld. Vi skulle komme tilbake etter litt over en time, så vi tok en tur på kafeen for å få noe å drikke. Da vi skulle tilbake for å ta blodprøvene, gruet han seg mer og mer. Angsten begynte å ta han, og jeg begynte å bli redd for at jeg ikke skulle få han med opp. Fikk han nå med opp og inn hvor vi skulle sitte å vente. Han holdt på å gå flere ganger, men ble med inn i stolen da det var hans tur. 



De som er der vet hvor redd han er så de planlegger god tid, snakker med han. Veldige flinke mennesker og utrolig behagelige og forståelsesfulle. Da plastrene skulle av fikk ingen av oss hverken hjelpe eller røre han, og da plastrene var av og det gikk opp for han at nå var det blodprøva neste ble han helt blek. Vi fikk ei til å hjelpe til med å holde armen rolig, og da ho andre skulle til å stikke prøvde han å komme vekk, mens tårene rant.  Han prøvde først å skli/forsvinne ut av stolen på motsatt side av der nåla var, men da han skjønte jeg stod der så han ikke kunne komme noen vei, ble han sittende mer eller mindre helt stille. Tårene rant, og det eneste han sa var: Jeg vil ikke dette her, det er vondt. Det var fort gjort for det var bare to små glass som skulle fylles opp. Når han var ferdig tok han raskt imot papiret for å tørke tårene, heiv på seg jakka, sa hade, og gikk. Jeg trodde han hadde gått avgårde sånn som sist, men han hadde bare gått ut på venterommet. 

Jeg er UTROLIG STOLT av Jonas for jeg vet hvor redd han var, og hva det koster han av energi og faktisk smerte. 

En humle kræsjlanda foran meg
 Etterpå kjørte vi hjem. Han ville bare ligge i senga og slappe av for han var svimmel. Når jeg skulle ned å hente små trolla i barnehagen, hadde han fått i seg noe drikke, og kommet seg ganske mye. Vi leste over engelsk glosene, og så kjørte jeg. I ettermiddag skulle Jakop og Jon finne ut om Jakop fortsatt kunne "planke". Er ganske lenge siden de har prøvd. I alle fall som jeg vet. Han klarte det begge veier, men tok et bilde da han lå på ryggen. Da jeg kikket på bilde etterpå så det ut som om han svever. Litt kult og litt ekkelt. Tor og Jørn har vært oppe i dag på kaffe, og Jørn hadde med seigmenn til meg. Egentlig til Jon, men jeg adopterte de med en gang.

Ingen kommentarer: