7. apr. 2016

MIGRENE - JØRGEN I BÅT - ANGST - JEG VANT...DENNE GANGEN

where is my neighbor
Da vi stod opp var det grått, trist og tåkete, noe som ikke gir en god start på dagen, og for Jonas ble det ikke noe bedre av at han hadde våknet med migrene. Jeg hadde fått lite søvn, på grunn av Jørgen. at Jon lå å dunket meg i ryggen med kneet hadde nok litt å si på trøttheten min. Med andre ord lå det til rette for en sløv dag. Fikk i Jonas litt parasett, ikke så mye som han egentlig skulle ha, men litt er mer enn ingenting. Guttene fikk spist frokost, og vi kom oss ut i bilen. Da Jørgen og Jakop var levert i barnehagen, kjørte Jonas og jeg hjem. Vi fikk i oss litt mat og drikke, og et mirakel skjedde. Jonas som løper i motsatt retning når han ser medisiner gikk inn på kjøkkenet og hentet seg parasett. Han skulle egentlig ha mer enn det han fikk i seg når han stod opp, og der satt han og tok resten av doseringen, helt frivillig, uten en lyd. Jeg ble bare sittende å stirre på han. Det lille jeg tok i stad hjalp, så nå vil jeg ha mer så migrenen kan forsvinne. I løpet av noen timer var han helt fin, og kjempe stolt for at hadde klart å ta medisin. Det var jeg også. Veldig stolt, og glad for nå kommer det til å bli bedre for Jonas de dagene han har migrene. Nå er det ikke lenge til han skal til spesialist, og da håper både han og jeg at han kan få forebyggende medisin. Blir spennende å se.

I ettermiddag tok Jon med Jørgen ut i båten. Det hadde gått fint, hvis man ser bort i fra at balansen hans ikke er helt på topp ennå, så han hadde veltet noen ganger. Noe annet kan man ikke forvente, syntes jeg, og ser man på bildene syntes jeg han virker veldig fornøyd, og litt skeptisk. Han blir nok vant til det til slutt. Er nok heller ikke siste gangen han er med ut i båten for å trekke og sette teiner eller garn. Jonas har lyst til at de skal gå ut i båten en liten tur og bare fiske med stang. Jakop har lyst til å bare kjøre rundt å kose seg uten å gjøre annet enn å kikke. 

Gå til bloggen å les
Caroline og Chis kom i det vi skulle spise i dag også. Lurer på om de kjenner mat lukten ned til seg. I dag spiste de med oss. Den avanserte og vanskelige middagen: Wienerpølse og potetstappe. Vi ble sittende å snakke om Caroline sitt innlegg på bloggen i dag. Hvordan mennesker tydeligvis ikke leser alt ordentlig, spesielt når det er et viktig tema. Deretter går de hen å kommenterer med meninger om noe som ikke er skrevet, og påstander som ikke er relevante. Uansett var det et supert innlegg. Skrevet på en av de mest rette dagene. Dagen da en animasjon om panikkangst går rundt i full fart på Facebook, og NRK. Samme dag som et program om det å leve med angst og psykiske sykdommer starter. Folk må vite at det å være redd eller nervøs, ikke er det samme som angst. Uansett type. Det kan være vondt og skremmende, men ikke som angst. Skal ikke gå mer inn på det nå. Ble bare litt engasjert på grunn av kommentarer Caroline fikk på bloggen, og ett par av de som var på animasjonen.  

Jørgen fant ut av at han ikke skulle sove i kveld heller. Han lå i senga i nesten en time før han skrudde lungene på max volum for å markere at han vill opp. NÅ. Jon var oppe en gang for å gi han kos og tutt, men det var ikke det Jørgen ville ha. Vi begynner å bli lei av det tullet, og fant ut av etter at han hadde ligge å skrike litt, at vi skulle benytte oss av situasjonen. Han har skjønt at jeg ikke kan løfte på han, så jeg gikk opp. Først stod jeg på siden av sengen og holdt rundt han og nynnet. Så satte jeg meg og tok hånden inn i senga hans og koste med foten. Fikk dyttet dyna, og kosen vekk. Tutten lå på gulvet. Jeg begynte å kose med foten for da visste jeg at han måtte sette seg ned for å få den vekk, og når man er trøtt og sliten etter griningen, kan det være for tungt å reise seg opp igjen. Da han hadde roet seg i sittende fikk han litt drikke for han var blitt helt hes. Etterhvert ble vi sittende og hviske igjennom sprinklene, og synge noen god-natt sanger. Etter en time kunne jeg legge på han dyna, stryke han i nakken og på kinnet, si god natt og gå ut. JEG VANT. I alle fall for denne gangen. han har vært våken en gang etterpå men da ville han nok bare ha hjelp til å få løs kosen. Nå sier jeg god natt, og satser på en rolig natt. 



Ingen kommentarer: