6. apr. 2016

TILBAKE TIL HVERDAGEN - NESTEN

Slappe av før middag og lekser
I dag har vært en fin dag. Nesten så jeg er tilbake til hverdagen igjen. Nesten. Jeg kan fortsatt ikke løfte tungt, og i alle fall ikke Jørgen. Jeg blir fort sliten, fortere enn jeg liker. Jeg kan i alle fall begynne å kjøre guttene selv, og det hjelper masse. Har følt meg helt hjelpeløs, og på en måte innestengt disse dagene. Denne uka kan jeg begynne å gjøre litt mer. Så lenge det ikke er tungt, og jeg bruker magemusklene lite. Når jeg tenker meg om er det ganske mye man ikke kan gjøre da. Hater å ha det sånn. Elsker å løfte på guttene når jeg kan, og vil. Kroppen min har sine begrensninger i utgangspunktet, men da kan jeg i alle fall styre det nesten helt selv. Når jeg skal operere foten, er det ikke sikkert jeg kan kjøre, men det kommer ann på om jeg får plass i bilen. Ellers kan jeg gjøre som jeg pleier, så blir annerledes, og lettere selv om det er en mer komplisert operasjon.


De gale har det godt
Nå er jeg i alle fall litt nærmere full hverdag. Fra nå kan jeg kjøre guttene i barnehage og til skolen, og hente de igjen. Jeg kan gå små turer på butikken, vaske og henge opp tøy. Jonas har vært flink i dag. Han har hjulpet meg fra han stod opp. Hjalp til med mat, klær . Bar Jørgen ut i bilen, og satte han i setet. Når jeg hadde hentet han på skolen, tok vi en liten tur hjem og Jonas lagd kakao til oss, før han ble med på butikken for handle middag. Etterpå kjørte vi i barnehagen for å hente de to andre guttene. Jon tok med seg guttene ned til farmor og farfar når vi kom hjem for nå begynte det å bli en stund siden. I alle fall med tidsperspektivet vi har her. Egentlig er det ikke mer enn en uke siden, men når man bor i samme bygd/by, er det litt lenge. 


I det vi skulle spise middag kom Caroline og Chris. De ble en liten stund før de gikk. Tror de skulle trene, og ta trenings-bilder av Chris. Er ikke sikker, men hvis det var det de gjorde får du sikkert lese om det i bloggen til Caroline. Tore var også oppe en tur. Han begynte å bli langhåret, (1 cm), så nå var det på tide at Jon fant frem barbermaskinen.  Jonas og Jakop har vært veldig snille i dag, med hverandre også. Tror jeg har bedt de slutte å krangle 1-2 ganger i dag, mot 8-10 en normal dag. Nyter det mens jeg kan. Snakket med de tidligere i dag, og de er enig at de har det mye mer gøy når de ikke krangler om bagateller, og snakker fint til hverandre. Nå er de 11 og 6 år så kan vel egentlig ikke forvente annet enn litt krangling. En ting er i alle fall sikkert. De er så glade i hverandre at det lyser av de. Det kalles vel søskenkjærlighet. 


I kveld vil ikke Jørgen sove. Lurer på hvor mange ganger Jon har vært opp og ned den trappen. Han er nok litt overtrøtt, selv om han virker ganske våken. Det er i sånne tilfeller jeg får dårlig samvittighet for at jeg har operert, og ikke kan løfte. Hadde jeg ikke gjort det forrige uke, kunne jeg ha tatt Jørgen for lenge siden, og Jon kunne fått sove. Må bare ta en dag av gangen, og så er vi der hvor jeg kan begynne å løfte å bære på han. Alt blir så mye lettere. Dette ble et litt klagete innlegg fra meg i dag, men kan ikke være på topp alle dager.

Ingen kommentarer: