24. apr. 2016

VELDIG SLITEN MEN LYKKELIG


I går var jeg utrolig sliten, men likevel glad og fornøyd. Merket jeg har gjorde alt for mye, og jeg hadde absolutt hatt Jørgen litt mer på armen enn jeg burde. Jeg fikk vasket endel på kjøkkenet, vasket tøy og hengt opp. Lagt sammen tøy og ett par andre ting. Da vi stod opp i går var det fint, men kaldt. Kikket på barometeret, og når jeg så at den meldte snø i løpet av formiddagen flirte jeg for meg selv. Da jeg gikk ut for å ta morgen røyken og en kopp kaffe, kom Jakop ut han også. Fullt påkledd, klar for å sykle. Det var ikke lenge han orket å sykle, men så var sykkelen fuktig, og det var -1 grad ute. Etter litt sykling gikk vi inn å lagde oss frokost. Jonas og kameraten lå fortsatt å sov. 

Jørgen har fått farten opp, og det tar ikke mange sekundene for han å hente en krakk, og klatre opp på stuebordet. Etter å ha tatt han ned X antall ganger, var det like før jeg snudde bordet på hodet. Siden jeg ikke skal løfte tungt gikk vi ut på badet for å vaske tøy isteden. Jørgen har nok å finne på der inne, men når man har en overbeskyttende storebror, kan det fort bli sutring. Til slutt gikk vi ut i gangen for å legge sammen litt tøy. En litt roligere plass for Jakop, for der er det ikke så mange plasser Jørgen kan klatre eller klemme fingrene. Siden Jørgen er flink til å hjelpe til, alt jeg putter i skapet tar han ut, gikk vi ut i stuen for å leke litt. Det ble til at Jakop og Jørgen tok en skive mens jeg vasket opp, og så var Jørgen klar for senga. 


Jon var ute i båten hele morgenen, og når han var ferdig der kjørte han ned på Kvavik for å hjelpe Tore med å gjøre bobilen klar for sommeren. Siden det er flatt der tenkte vi at det sikkert var litt greit for Jakop å lære seg å sykle på flata. Ikke bare i opp og nedoverbakke som det er på utsiden her, så da tok vi sykkelen i bilen og kjørte ned. Vi satte Jonas og kameraten av på veien ned. I det vi skulle til å kjøre begynte det å snø. Jepp, 9 grader ute og snø. Heldigvis forsvant snøen igjen. Jakop fik syklet masse der nede, og begynner å bli så tøff at han absolutt skal sykle med en hånd. Er spennende å se hvor lenge det går før han får seg en skikkelig velt. 

Det var så mye som var farlig for Jørgen inne til at han kunne gå løs, så jeg tenkte han og jeg kunne gå litt rundt på utsiden. Ikke lurt siden jeg begynte å bli veldig sliten, og merket det godt i magen. Han satte opp tempoet, og gikk i full fart avgårde. Så lenge han bare gikk rundt å tittet var det ikke noe problem. Ved siden av der vi var, var det en mann som vasket bilen, og skiftet dekk, og for de som kjenner Jørgen kan nok tenke seg hva han ville da. Han ville hjelpe. Eller som han sa: Mann eple. Det ble ganske så mange turer for å hindre Jørgen i å "hjelpe" til. Heldigvis kunne Jon bære litt på han, for det var ikke mange minuttene jeg klarte det av gangen. Da bobilen var klar, pakket vi sammen og kjørte hjem. Jeg gikk å la meg for jeg var helt utslitt, og hadde vondt, og Jon og guttene kjørte ned til farmor og farfar for å hilse på besøket i fra Danmark. De hadde kost seg masse. Rett før jeg stod opp, kom Jonas hjem. Han hadde glemt telefonen, men takket være en snill bestefar slapp han å gå hjem. 

Etter en liten stund gikk Jonas, Jakop og jeg ned på butikken for å handle middag og lørdagsgodt. De pleier å være greie og hjelpsomme å ha med, selv om de pleier å krangle litt. I dag fant de ut at de skulle være venner, og jeg tror egentlig ikke det var noe bedre for de gav meg en oppvisning i hvordan man IKKE oppfører seg i en butikk. De løp rundt å tullet mellom hyllene. Til slutt fikk jeg tak i de og sagt hva jeg mente om det de hadde gjort, noe de egentlig vet de ikke skal. Men moroa var ikke over av den grunn. De begynte å fjase å finne på alt mulig rart, så da tok jeg bare å fylte handlekurven og betalte. De var flinke til å hjelpe med å få varene inn og ut av bilen, og da vi kom hjem kunne jeg puste ut. 

Det blir lenge til begge to blir med samtidig. Da jeg hadde fått satt vekk noe av maten, og tatt en kopp kaffe, fikk jeg laget middag. Lasagne med hvitløks-baguetter. Veldig godt, og litt for lett å spise for mye. Guttene har egentlig vært gode venner, og i godt humør i dag, så det var ingen protester da vi sa det var nok godteier, og at de fikk gå å stelle seg og så krype til sengs. Herlig når de er sånn. Jakop hadde faktisk tid til å kose i fanget noen minutter før han gikk i seng. Skulle ønske det ikke var så lenge mellom hver gang. Merker de er store, så når de vil kose, da koser jeg meg masse. 
Alt i alt ble jeg veldig sliten etter en litt aktiv dag, men er verd det. Lørdagen endte med en sliten men lykkelig Lena (meg).

Ingen kommentarer: