21. jun. 2016

JONAS SIN UHELDIGE SYKKELTUR

Det har som skrevet i forrige innlegg ikke vært så mye skriving i det siste, men det er fordi det har skjedd veldig mye. Det Caroline har opplevd kan du lese i eget innlegg. I dette innlegget vil du lese om Jonas sin uheldige sykkeltur.

1. pinsedag skulle han sykle ned til butikken for å kjøpe seg litt Cola, chips og kjeks. Da han skulle hjem igjen, ringte han til Jon for han ville bli hentet så han slapp å gå opp alle de bratte bakkene. Det ble vanskelig for Jon å få det til siden Jørgen sov. Jeg var på legevakten for å sjekke om lungebetennelsen hadde kommet tilbake, så han sa Jonas bare skulle begynne å sykle hjemover. Det ble til at Jon måtte hente Jonas, men av helt andre grunner enn at han skulle slippe å gå opp bakken. Da Jonas svingte på gangveien for å kjøre igjennom undergangen, skjedde det. Sykkelen sklei på grusen, og rett inn i betongveggen på undergangen. Det smalt så hardt at det ble merker i betongen etter sykkelen og hjelmen. 


Når vi ser på hjelmen i ettertid kan vi være lykkelige over at han hadde den på. Beskyttelsen inni hjelmen er knust, og sprukket. Hadde han ikke hatt den på hadde det gått veldig ille med hodet, men heldigvis gjorde hjelmen jobben sin. Han fikk skrubbsår på haka/ kinnet, og ble litt hoven i ansiktet. Blåmerke og skrubbsår på det ene øyet. Foten ble så utrolig forslått, at det tok flere dager før han kunne gå på det, og det tok mange uker før han kunne gå ordentlig på den. Da Jonas skulle fjerne gipsen på armen i forrige uke, ville de ta CT av foten hans. Etterpå fikk vi beskjed: Det var ikke så rart han hadde hatt store problemer med å gå på foten. Det var visst ett lite brudd inni der......men det har grodd helt fint.




Det var høyre side av kroppen det gikk utover. Hodet, armen og foten. Tror faktisk ikke han hadde ett skrubbsår på venstre side engang. Det var håndleddet hans det gikk verst utover. Håndleddet gikk ut av ledd, og brakk to plasser. Jonas ble hentet hjemme av ambulansen. Jeg gruet meg til hvordan han kom til å takle det, men det gikk veldig fint. Han var så heldig at det var onkel Erik som var på vakt, og Jonas visste godt hvem den andre ambulansesjåføren var også. Det, kombinert med at de er suverene personer, og som er utrolig flinke til å gjøre jobben sin så rolig, men bestemt, var nok grunnen til at det gikk så fint. Når jeg kom hjem var Jonas på vei ut i ambulansen, så for at jeg skulle få kjøpt litt å ha med til sykehuset, og ha med bil så vi slapp taxi hjem, ble Caroline med Jonas. Jon ble hjemme med Jørgen. 


UTE AV LEDD
Det ble lenge å vente etter legen hadde undersøk Jonas. Han skulle ta rønkenbilde av armen i flere forskjellige stillinger, noe som absolutt tok litt tid, men med hjelp fra onkel Erik gikk det fint. Så var det mer venting. Etter noen timer kom onkel Tore å hentet Caroline så hun skulle slippe å være på sykehuset hele natten hun også. Kan jo si at hun absolutt hadde gjort jobben som storesøster den dagen. 





Siden håndleddet var ute av stilling, ville de legge han i narkose for å sette leddet riktig på plass, og gipset armen. Det begynte å bli veldig mange timer siden både mat, og smertestillende for Jonas. så han begynte å bli både sint og grinete. Skjønner han godt. De på legevakta ville ikke sette veneflon så han kunne få noe parasett. De hadde fått beskjed om at de skulle sette når han kom opp på avdelingen han skulle være før operasjonen. Han gjorde flere forsøk på å få i seg både tablett, smeltetablett, og bruse-tablett, men alt endte med at han spydde, noe han ikke trengte i tillegg til smertene i hodet, armen og benet. Hadde så vondt av han. Etter mange timer kom vi endelig opp på avdelingen, og han fikk etterhvert smertestillende. Han gruet seg litt til de skulle fikse handa hans, men tanken på at det ville bli bedre, komme seg hjem å få mat og sove gjorde at han på en måte gledet seg litt også. De fik fikset armen fint, så når han var ordentlig våken, og de så at alt var fint, fikk vi reise hjem. Innen vi kom hjem var klokken passert 04. og vi sjanglet i seng begge to.


Det gikk ganske greit på formiddagen dagen etterpå, men så begynte han å få utrolig vondt, og etter noen timer begynte han å hovne veldig opp i fingrene, og tommelen begynte å bli blå. Vi ringte legevakta, og de tenkte det samme som oss. At han måtte inn fordi gipsen var for stram, så da ble det en tur til inn på legevakta. Det ble bare litt venting denne gangen, men det tok lang tid å få av gipsen fordi den satt så stramt. Legen måtte klippe litt og litt fordi det gjorde så vondt for Jonas, spesielt rundt håndleddet, at han nesten besvimte flere ganger, men til slutt var den av. Jonas slappet av for første gang på mange timer, og som han sa selv når gipsen var av: Nå er det ingenting som presser lenger, så nå kan jeg puste. Vi var ikke hjemme før lang på natt, og var rimelig trøtte da vi kom hjem og ruslet i seng. 


Dagen etterpå var 17. Mai, og det ble ikke mange timene søvn, men heldigvis for Jonas kunne han ligge hos tanta Liss og onkel Erik å slappe av men vi andre gikk i tog. Han var veldig trøtt og sliten etter de to siste slitsomme dagene, men han ble med for å se Jakop og Jørgen med barnehagen, og han var med en tur for å se på folketoget. Det ble noen dager med fri fra skolen fordi han hadde litt problemer med å gå siden han ikke kunne bruke krykker, men når han gikk grei, var han klar til å gå på skolen igjen. Han syntes det var litt flaut den første dagen med gips, men det gikk fort over. Han har nå fått av gipsen, men syntes det var rart å kunne bevege albuen igjen, og litt fortvilet de første dagene for huden var blitt litt overfølsom. Han har ikke like mye styrke i venstrehånden, men det vil bli bedre etterhvert. 




Det som på en måte er litt gøy er at Jakop var hos tante Liss, og onkel Erik, så han visste at onkel hadde fått tur med ambulansen, men ikke at det var med Jonas. Vi ventet med å fortelle det til Jakop til dagen etter, hvis ikke hadde Jakop blitt så bekymret men Jonas var avgårde. 













KAN DU SE BILEN
Så det har vært noen slitsomme uker. Jonas som krasjet med sykkel, og brakk armen, så Caroline å venninnen som kjørte ut i vannet med bil, og på toppen av det hele klart Jon å forstue ankelen så han ble helt blå, og slet med å gå på foten. Jeg har en misstanke om at noe kanskje var brukket, men når han ikke ville til legen, er det ikke godt å si. Vi kan ikke si at vi har kjedet oss den siste måneden, men det viktigste er at alt har gått helt fint.

Ingen kommentarer: