25. sep. 2016

LILLE TROLLUNGEN ER 2 ÅR

Tollungen 2 år
CA 2 TIMER
2 ÅR
I går ble denne lille trollungen 2  år. Utrolig hvor fort de to årene har gått. Jeg har sittet å sett på bilder fra de siste to årene i kveld, og sett hvor mye og hvor fort han har forandret seg. Da Jørgen ble født var han ett bitte lite nurk på 2170 gram, og 43 cm. Den minste av de alle. Født like mye for tidlig som Jakop, men en god del mindre, og den eneste av de som vi har kjøpt prematurtøy til. 







Litt vridd, og skjev men nydelig.
Jørgen i piknikkurven 
Litt like....
Jørgen, og Caroline
De første månedene slet han med å bruke venstre armen. Han fikk en strekk i skulderen under fødselen, og når han da er hypomobil, spesielt i den skulderen, ble det vanskelig å finne ut av det. Vi måtte ha en egen teknikk når vi løftet han, for hvis ikke kunne det gå galt med albuen. Siden han slet med armen, hypomobilitet, og S-rygg, ble det endel trening. Det var vondt for han å ligge på venstre siden, og ville bare vri hodet den ene veien, noe som førte til at hodet ble ganske skjevt. Lignet litt på sånn: conehead, men det er mer eller mindre helt borte nå. 




Jonas får hjelp
Slikker bollen til 2 års kaken
Armen har han kontroll på, selv om han til tider utnytter hypomobiliteten, spesielt når han klatrer. Litt rart å se på når han på en måte vrir hofta utover før han løfter kneet ekstra høyt. Blir spennende å se hvordan det blir når han blir større. Ryggen er for så vidt fin, men litt vont for oss andre når han skal strekke seg. Vi retter oss i ryggen, eller bøyer oss litt bakover, han bøyer seg bakover til ryggen ligner en U. Selv om har hatt disse utfordringene som har gjort at han har slite spesielt med å løfte seg på armene, og krabbe, har han klart seg meget godt. Klatret opp i vinduet nesten før han kunne stå. Kjempe god balanse, og en hai på å klatre over ting. Han er tålmodig nok til å finne fotfeste før han fortsetter.


Snill eller rampete?
Jørgen hjelper bestemor med å skru
Ofte sier folk, han er så herlig, og det fine smilet. Må være fint å ha en sånn snill unge. Jo da han er snill. Elsker å hjelpe til, deler gjerne. Får han for eksempel to kjeks, prøver han å dele med noen før han tar den selv. Har du hørt uttrykket: Skinnet bedrar? Det har du Jørgen. Fra søt engel, til monster og trollunge. Han er en meget bestemt ung mann som vet hva han vil. Han mener ofte at han kan gjøre som Jonas, og Jakop, og når han ikke klarer det blir han sint. Kan vel egentlig kalle det forbannet. Egentlig er det utrolig hvor mye sånne små klarer når de bare vil nok. At han har to storebrødre med hver sine interesser som gjerne vil ha han med, gjør jo at han har noen som lærer han godt opp til det meste. å "lade" en Nurf våpen er ingen problem, ikke det å sikte, og treffe heller. Han klatrer, spiller fotball, hopper på trampolinen, som han kaller: Hppetihopp, og mye annet. At han er en meget aktiv gutt er det ingen tvil om. Litt sånn Durasell kanin. Noe han syntes er veldig gøy er å lekesloss med Jonas og Jakop. Han elsker å være ute. Snakke litt med hønene, sjekke ut verkstedet, beundre traktoren og mange andre ting. 
Jørgen har vært fornøyd med å bable. Faktisk den eneste av de som har hatt et "bable språk", Men de siste månedene har det kommet noen ord., selv om de har vært vanskelige å forstå. De siste to ukene har det kommet masse ord, så nå er det lettere for han å fortelle, og lettere for oss å forstå, dermed har litt av frustrasjonen hans forsvunnet. Han har vært flink til å gjøre seg forstått selv om han ikke har hatt ord, så det har heldigvis ikke vært ett stort problem å forstå. Jørgen er en herlig gutt, og kunne skrevet om han i mange mil, men det skal jeg ikke. Han er heldig som har så herlige, snille, og hjelpsomme søsken som gjerne vil lære han forskjellige ting. 


Guttene mine
Trollungene mine
























Jørgen er heldig som har fått
en fantastisk storesøster
Sofakos med mamma

Ingen kommentarer: