29. nov. 2016

Borte bra, men hjemme best

På fredag reiste Jonas på leir. Hadde aldri trodd jeg skulle oppleve det. I alle fall ikke i den nærmeste fremtiden. Vi meldte han på for noen uker siden, og jeg trodde faktisk han ville prøve å trekke seg, men det gjorde han ikke. Jeg er på en måte stolt. Stolt fordi han reiste, men også veldig stolt fordi han trosset sin redsel. Redsel for å sove borte, og sin redsel for å være med mange fremmede. Han kom hjem på søndag. Han hadde laget noen fantastisk gode peppekaker, og ett bilde av hjerte. Da jeg spurte om hvordan han hadde hatt det, fikk jeg til svar at han hadde hatt det kjempe fint, og at han godt kunne reise på flere leirer. Senere på søndagen var han i bursdag i bowlinghallen. Han hadde kost seg, men når han kom hjem var han sliten.

Fredag var Jon på julebord med jobben, og siden Jonas også var borte hadde Jakop og jeg kosekveld. Før vi la Jørgen fikk vi klippet han, som jeg skrev om sist. Etterpå hadde vi kakao med krem, tortillachips, og dipp. Jakop lagde seg chips med dipp, og krem. Så ikke godt ut en plass, men han må ha likt det, for han lagde mange. Lørdag var Jakop has Caspar. Det er lenge siden de har lekt sammen. Ikke siden de hadde noen dager i barnehagen før skolen begynte. Jakop sa først nei, for han syntes det var flaut, men etterhvert ombestemte han seg. Han hadde kost seg masse, og håpte det ikke ville bli like lenge til neste gang. 

Søndag hadde Jon med seg Jakop, og Jørgen ned på promenaden på Rosfjord. Guttene hadde kost seg masse. Til og med på vinteren er det gøy med strand, vann, og små bølger. Jørgen hadde vært litt skeptisk, men når Jakop gjør det, må jo Jørgen prøve også. Jeg har ikke gjort så mye denne helga, bortsett fra å henge opp en julegardin, rydda, og kastet søppel rundt om i huset, og Jon gjorde julerent mens jeg ryddet. Kanskje jeg følte for å lade opp til desember måned. 

Ingen kommentarer: