19. nov. 2016

DET ER IKKE SÅ VONDT

Det er ikke så vondt. I alle fall ikke så vondt som jeg trodde det skulle bli. De 3-4 første treffene gjorde vondt i ett par minutter, men etter det ble det bare mer og mer vondt. For hvert piskeslag hovnet jeg bare mer, og mer opp, og dermed ble det bare lettere, og lettere å treffe. I siste omgang tror jeg at jeg traff på mer eller mindre hver tredje pil. Det var verd det, selv om det var så vondt når vi var ferdig, at det gjorde vondt når jeg tok på jakka. 

Jeg fikk personlig rekord. Sist stevne fikk jeg 210 poeng, denne gangen fikk jeg 317 poeng. Jeg håpte jeg skulle slå min forrige poengsum, men aldri i verden hadde eg trodd jeg skulle passere 300. Jonas imponerte stort. Han klarte å fullføre, selv om han var fortsatt sliten etter at han var syk denne uka. Det er også bare to dager siden han kom hjem fra sykehuset. Dessuten begynte han å verke veldig i det ene håndleddet. Han hadde veldig lyst til å gi opp, men med god hjelp av andre til å oppmuntre han, klarte han å fullføre. 

Det hadde vært så dumt hvis han hadde gitt seg. Det er ett "best av tre" stevne. Det vi si at du må være med på tre stevner, og så er det den beste poengsummen som blir gjeldene. Hadde han gitt seg hadde han bare fullført to stevner, og dermed ikke fått pokal. Nå har vi bare ett stevne igjen. Selv om formen ikke var på topp fikk han bare 20 poeng mindre enn sist, og 10 poeng mer enn meg. Lurer på hvor mange poeng han får neste gang. En ting er sikkert, jeg skal få tak i en beskyttelse strømpe til underarmen før neste stevne.







Ingen kommentarer: