16. nov. 2016

LANG DAG PÅ SYKEHUSET

I dag har vi vært på sykehuset i Flekkefjord. Jonas og jeg. Sykehuset er i grunnen en kjedelig plass, men må man så må man. Jonas hadde store magesmerter i går, men i går ettermiddag trodde vi han hadde blitt bedre, men den gang ei. Utpå kvelden ble han verre igjen, og i dag våknet han tidlig fordi han hadde vondt. Mer vondt enn i går. Når jeg hadde kjørt Jakop på skolen, og Jørgen i barnehagen, fikk jeg kjenne forsiktig på magen hans. Han hadde vondt i hele magen, men mest på høyre side, noe som kan være blindtarmsbetennelse. Dermed valgte jeg å gå til legen med en gang i stedet for å vente å se om det ble bedre. 




Litt mat før han måtte faste igjen
Legen mente han måtte inn på sykehuset for å se om det var blindtarmsbetennelse, eller om det kunne være noe annet. Etter ett stikk i fingeren, to urinprøver, en blodprøve, to leger, og to kirurger har de kommet frem til at det mest sannsynlig ikke er det. Kunne visst minne litt om nyresten, men de tvilte på det også på grunn av alderen. Utfallet har blitt til at han ligger nå til observasjon frem til i morgen. Da blir det nye blodprøver, ultralyd av magen, og undersøkelse av lege. Hvis de ikke finner årsaken til smertene da, må de se om de skal ta MR, eller CT. Han har blitt bitte litt bedre, men ikke mye. Han har begynt å bevege seg en del, men han sier det er fordi han er rastløs, og har blitt vant til smertene i magen, ikke fordi han er smertefri. Blir spennende å se hva de finner ut av i morgen, eventuelt om de finner ut av noe. 

Her skal vi sove,
og humøret er på topp
Må skryte litt av Jonas før jeg avslutter. Jonas har hatt sprøyteskrekk i alle år, og sist han tok blodprøve var vi 3 som holdt, og en som stakk selv om han hadde fått på bedøvelseskrem. I dag satt han helt stille, selv om tårene rant. Jeg trengte bare å holde han i hånden. Stikket i fingeren han tok i dag tidlig, var det jeg som måtte ta. Er utrolig stolt av han, og satser på at det går like fint i morgen tidlig. Må også si tusen takk til onkel Tore som hentet Jakop på skolen, og til tante Liss som han kunne være hos til Jon kom fra jobb. Det er godt å ha en herlig familie som hjelper til. Jonas fikk hilst på onkel Erik før vi fikk trillet han opp på avdelingen. Onkel Erik hadde vakt på ambulansen, og var tilfeldigvis i gangen på akutten. Jonas syntes det var trygt å se onkel der, og å få prate litt med han. Nå har endelig Jonas sovnet, så nå skal jeg legge meg også å satse på at jeg får litt søvn, så vi er klar til nye utfordringer i morgen.

Ingen kommentarer: