23. jun. 2017

FIKK JEG PAKKET ALT? UANSETT: SPANIA HERE WE COME!

PAKKET, OG INGENTING GLEMT?
Jeg fikk pakket. Sist var det bare en dag til vi skulle reise, og jeg hadde ennå ikke pakket. De andre begynte å bli bekymret,  men den eneste som ikke stresset var meg. Jeg fikk pakket, og alt var med. Nesten. Da vi satt på toget kom jeg på at jeg hadde glemt tre veldige viktige ting. Jeg hadde faktisk klart å glemme lommeboka mi, men det var ingenting i forhold til de to andre tingene. Jeg hadde nemlig klart å glemme det viktigste av det viktigste. Jørgen sin kos, og tuttene (smokkene). Gjett om vi begynte å grue oss til turen, og til han skulle legge seg når vi kom frem. Det var med god grunn vi gruet oss, for etter ca 14 timers tur er man ganske sliten, men det bryr ikke en 2 åring seg om. Vi kom frem i 01 tiden, og etter å ha prøvd å finne en egnet plass til Jørgen, fikk vi lagt han. Ikke at det hjalp noe. Når klokka var 05 sovnet han endelig, og jeg var overlykkelig. Det tok bare litt over 4 timer å få han til å sovne. Jeg jublet innvendig når jeg satt ute for å ta en røyk før jeg gikk å la meg. Tenkte jo det at han ville sove lenge med tanke på at han hadde nok ikke sovet mer enn ett par timer siden han stod opp, og sovnet så sent. (Tidlig). Der tok jeg grundige feil. Kl 07 ble jeg vekket av: Mamma? Jeg ferdig natte nå. Ikke pokker, tenkte jeg. Klarte å overtale han han til å ligge i noen minutter til, men da syntes han det var på tide å stå opp. Jeg var kjempe trøtt, og sliten så jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Jeg satte han på siden av meg i senga, gav han iPaden, la armen i fanget hans, og la meg til å sove. I alle fall liksom sove. Så nærme sove man kan komme utenom å sove. Det opplegget holdt til kl 08.30 tiden. Da var det nok, og da var det bare å rulle ut av senga, og late som om jeg var våken. 


TOGTUREN SNARTEMO- OSLO S CA 5,5 TIMER

Vi hadde håpt at lekevognen på toget var den vognen med det store lekerommet hvor de kan klatre, og hoppe rundt i puter, men dessverre var det ikke det. Det var lekerommet med tv, to benker, ett bord, og noen bøker. Jakop ble litt skuffet, men Jørgen ville være en liten stund, men Jar en mistanke om at det var "babyen" som var der som gjorde det spennende, og ikke selve rommet. Togturen gikk som forventet. Nesten bedre. Noen reisesyke, og utålmodige barn, men maset, kranglingen, og sutringen var mye mindre enn jeg hadde forventet. Jeg har vært på togtur med disse guttene før, og dermed visste jeg hva jeg kunne forvente meg. Den fordelen hadde ikke Jon. Hehe. Da vi skulle bytte tog på Oslo S. fikk vi det veldig enkelt. Vi trengte bare å gå ut på perrongen, og vente på neste tog.
MØTE CAROLINE PÅ GARDERMOEN, MEN HVOR ER JØRGEN?

På Gardermoen møtte vi Caroline. Der ble det litt venting, og i det vi gikk igjennom sikkerhetskontrollen, forsvant Jørgen. Jon, og Jonas gikk først, mens Caroline, og jeg stod igjen for å tømme håndbagasjen. Jon måtte gå igjennom noe ekstra, og når Caroline, og jeg var ferdige, og møtte Jon, og Jonas, lurte vi på hvor Jørgen var. Jon trodde han var med Caroline, og meg. Vi trodde han var med Jon siden vi så han gå etter. Vi fikk litt panikk, og begynte å lete. Spurte han i sikkerthetskontrollen som bare flirte, og sa: Han er der borte, sa han å pekte på noen benker. Han gikk på tur. Han hadde trodd det var helt greit, og at Jørgen hadde gjort som han fikk beskjed om. Jørgen hadde nemlig ventet på tur, gått igjennom røntkenmaskinen, ventet på ok, og gått rett bort for å sette seg. Vi pustet lettet ut men må erlig si at det minuttet kjentes ut som flere timer. Jonas var først borte hos han, og Jørgen hadde sagt. "Du fant meg." Jørgen var kjempe fornøyd, og så ut som om han følte seg veldig stor. Man kan si det sånn at han fikk streng beskjed om å holde seg i nærheten. Jeg er bare lykkelig for at han fant ut av at han skulle sette seg, og vente på oss. 
VI KOM FREM TIL SLUTT.

Resten av turen gikk uten problemer, og hendelser, og når vi ble hentet på flyplassen, kunne jeg ikke vente med å komme frem å få lagt meg, noe som ikke gikk helt etter planen. Vi ble møtt av to taxier som Samal hadde ordnet til oss, og fikk en super kjøretur, og en super service. De tok bagasje, og fulgte oss helt inn, hvor vi ble vist det viktigste, og vi fikk også litt informasjon, og telefon nummer vi kunne få tak i de på hvis det var noe med leiligheten eller andre ting. Hvordan det gikk med mine planer om å legge meg har du allerede lest. De andre fikk i alle fall sove etter nesten 14 timer reise. 
Jeg satser på at det kommer en liten oppdatering senere i dag for da har jeg forhåpentligvis litt tid til overs siden vi ikke har planlagt noen ting. Ikke engang en liten gå tur, men kjenner jeg meg selv rett, tar jeg nok med meg Jørgen en liten tur så de andre får badet uten at han tar all oppmerksomheten.

Ingen kommentarer: