31. okt. 2017

EN NY HØST MED NYE MULIGHETER

Nå er det en ny høst med nye muligheter. Det meste er fortsatt som før, men selvsagt er det også noe nytt. Ting forandrer seg konstant, men ikke alltid man merker at det skjer. Jeg går å venter på time til operasjon av foten, så det la litt demper på planlegging av langhelgene, og høstferien. Tenkte jeg skulle skrive litt om hva de forskjellige av oss har gjort frem til nå siden sommerferien. 





JONAS EMIL
Jonas ble 13 år i august, og dermed begynte han på ungdomsskolen i år. Han trives veldig godt, noe som er veldig deilig. Vi var litt spente på hvordan det ville gå, men som vi sa til han: Å begynne på ungdomsskolen er som å begynne med blanke ark. Han har fått noen venner, og får håpe at han får besøk, eller kommer seg på besøk etterhvert. Han syntes det er kjempe mye bedre på ungdomsskolen enn barneskolen. Han gjør til og med lekser frivillig. Ikke trenger jeg å mase i det uendelige for å få han til å stå opp. Han er i godt humør stort sett hele tiden, og de gangene han ikke er det har han gode grunner. Den grunnene er regler fra foreldre, og tenårene. Med andre ord: Han er en hjelpsom tenåring med godt humør. Hihi. Han har blitt flink til å terge på seg Jakop, og Jørgen, noe som selvfølgelig ikke alltid ender like godt. Han glemmer også at Jakop er litt mindre, og ikke har helt samme forståelse for spill, men det ender stort sett helt fint. Litt søsken-krangling må man jo regne med. De er jo tross alt søsken. Uansett må jeg skryte av han for han er flink til å hjelpe til, og flink med søsknene. Vet ikke om noen andre storebrødre som er så snill, og flink til å leke med brødrene sine. Selvfølgelig blir det krangel, men uansett er han en fantastisk storebror.


JAKOP NICOLAI
Tenkeren
Jakop går nå i 2. klasse. Han trives på skolen, og har blitt utrolig flink til å lese. Han imponerer stort. God i matte er han også, når han ikke tar det som en selvfølge at han vet svaret. Han har fortsatt på fotballen. Han står best i mål, men begynner nå å bli veldig flink på banen. Det eneste er at han er ikke så rask til å løpe, men legen tror det har en sammenheng med vridnings-feilen han har i bena. Han trives med fotballen, og det er gøy å se når han holder på. Han som egentlig er litt "pinglete" til hverdags, er en skikkelig tøffing på banen. Han går i de andre så det smeller i leggbeskyttere, og de tryner rundt på banen. Er kjempe stolt av han. Han har i høst skåret mål både på kamper, og trening. Han har en nesten for god selvtillit, og tror han vet/kan noe om alt. Han har tidligere hatt tilnavnet "Han som vet alt", men med den selvtilliten han han har, er det nesten en ......... Som vi sier nå: Han har så god selvtillit, at hvis noen "mobber" han, eller sier noe dumt, kommer han til å ta det som ett kompliment. Selvfølgelig er det jo ikke helt sant, han blir jo lei seg han også som alle andre, men vi må faktisk si ifra innimellom at ingen liker sånne som går å skryter av seg selv hele tiden. Det holder liksom med å si at han begynner å bli flink til å ta salto i vann. Han trenger ikke si at jeg er den beste til å gjøre det, for det er bare meg som klarer det ordentlig. (Hjelper ikke være flink med salto, hvis man ikke kan svømme, om man detter i sjøen.) Det skal være sagt at han er flink til mange ting, og vet litt om mye.

Han prøver fortsatt å være like stor som Jonas, noe som ikke er helt lett. Spesielt siden det skiller nesten 6 år. Helt forventet blir han sur, sint, og trist når Jonas får lov til ting han ikke får lov til. Vi pleier å si til han at om noen år er det han som får lov til ting, og Jørgen må se på, og som kommer til å bli sur. Ikke at det hjelper, men er jo verd et forsøk. Han er den midterste av guttene, og merker han sliter litt med det. Han vet liksom ikke helt om han skal være stor eller, liten innimellom. Skjønner han godt. Noe han sliter litt med er kosing. Hadde han fått lov hadde han kost med Jørgen hele dagen, men dessverre er ikke Jørgen en koser. men en ting skal Jakop ha,  han er utrolig flink med Jørgen. Flink til å passe på, og flink til å leke. 

Jakop, og jeg fikk være med Benedikte, og Sebastian på elg jakt for ett par uker siden. Trine var også med. Ikke det at han, og jeg var en av de som satt på post for å skyte elgen. Jakop kalte oss for "bråkere". Det har jo ett annet navn, men det husker jeg faktisk ikke. Om det var vi som bråkte feil, eller om det var elgen som var flink til å gjemme seg vet jeg ikke, men det ble dessverre ingen elg den dagen. Vi gikk to jag, og jeg var spent på hvordan det ville gå med Jakop. Var ikke så redd for at han skulle bli sliten, men det var hvordan det ville gå med bena hans. Det gikk veldig fint. Bedre enn forventet, og det var ikke før vi hadde litt igjen på siste jaget at han fikk så vondt i ryggen at han helst ikke vill gå. Da trådte Trine til, og bar han ett stykke. Heldigvis kom det en 6-hjuling kjørende. Trine, og guttene ble sendt avgårde hjem med den, og jeg og Benedikte gikk. Det var en kul opplevelse, som vi gjerne gjør igjen. Tusen takk for en fantastisk dag.



JØRGEN ANDRE´
Jørgen ble tre år for en måned siden. Han har blitt så utrolig stor, noe man ser, og hører. Han er sta, viljesterk, bestemt, egoistisk, og omtenksom. Full av humor, og ironi. Engelsken er der ennå selv om ordforrådet øker. Han begynner å bli flink på fargene på norsk også. Han snakker veldig godt, og merker han veldig gjerne vil si ordene riktig for noen ganger så ser man at han står å tenker før han fortsetter en setning. 


Jørgen skulle bære
chipsen selv.
 
Når det gjelder temperament har man noe man kaller trassalder. Tre års trassen slo egentlig ikke noe særlig ut på Caroline, Jonas, og Jakop, men kan virkelig love at det har den gjort hos Jørgen. Alt de andre ikke hadde av trass, har havnet hos han. Egentlig litt slitsomt, men samtidig litt gøy å se hva de reagerer på, og hvor ofte det skifter på hva som er galt eller ikke. Noen ganger er det lite som skal til før det kommer en eksplosjon, andre ganger tar det lang tid. Som den dagen Jakop skulle ha han med inn på badet for å pusse tennene. Han nektet å bli med. Ikke filleren om han skal vinne, sa Jakop, før han dro Jørgen igjennom hele huset, og inn på badet. Jørgen satt like herlig i stolen med iPaden. Jakop fikk pusset tennene på han. Det var kjempe gøy å se på, og Jakop imponerte.


Her en morgen endte han opp i barnehagen i pysj, og morgen stellet ble gjort der. Vi hadde forsovet oss. men hadde han vært like villig til å skifte til vanlig klær, og ny bleie som han pleier hadde det gått fint. Typisk nok valgte han denne dagen til å finne ut av at her skulle det ikke skiftet. Når vi var ferdige til å gå, og han fortsatt stod å trasset midt i stua, tok jeg like godt han under den ene armen, og nistepakka, frokost, og posen med klær under den andre å gikk ut i bilen. Han ble litt paff, så protestene mot at jeg satte han i bilen, ikke ble mer enn noen pip. Normalt går det fint å kle han på morgenene. Heldigvis. Men det å gå inn, og ut av bilsetet selv, er veldig viktig for han. Er nok det at han føler seg stor. Samme med å lukke, og åpne dører. Åpner en av oss døren, kan han finn på å gå ut igjen, lukke døren, før han åpner døren selv.


Jørgen ville hjelpe Jonas med å kutte agurk
Han tror han er verdens hersker, og kan bestemme alt. Dermed har han begynt å svare tilbake, og hvis vi sier nei, eller at han ikke skal gjøre noe, får vi høre: Ikke si nei til meg, eller han går til den andre å sier: Si mamma ikke skal si nei til meg. I dag begynte han med noe nytt. Når Jon sa han skulle skru av iPaden, fikk Jon til svar: Nei. Jo sier Jon, hvor da Jørgen svarer: Hør hva jeg sier. Nei. Av og til har man bare lyst til å le av hvordan de holder på, men da vil de i alle fall ikke slutte. Ellers er han jo en utrolig snill gutt (Så lenge han får det som han vil. hihi) som liker å herje. Han er fortsatt ikke så stor tilhenger av å kose, men han har sine øyeblikk hvor han gjerne vil, og da slipper vi det vi har i hendene, og nyter hvert sekund. Han kan ha sin tid med iPaden, men merker jo at da sitter han egentlig til lading. 


Han elsker racer biler, men de trenger ikke se ut som racerbiler, og har fått dilla på McQueen. Jakop syntes det er gøy med McQueen han også, så de spleisa på en liten racer bane til figurene/bilene. Jørgen har overtatt bilene etter Jonas, og Jakop, så det begynner å bli noen. Jørgen var kjempestolt den dagen han tok med noen bursdagspenger, fant en bil fra Mc Queen filmen, og betalte selv. Han har hatt sin første time hos tannlegen. Det gikk kjempe fint. Han var litt skeptisk til stolen, men når han hadde kjørt opp, og ned en gang, fikk han ikke nok. Vi skrudde klokka tilbake for ett par dager siden, og Jørgen har ikke stilt inn klokka i kroppen ennå, så han har begynt å stå opp når Jon står opp. Håper han snart kommer inn i gammel rutine snart. Jeg syntes kl 7 er tidlig nok, om jeg ikke skal stå opp kl 6.


Caroline


Caroline bor fortsatt i Drammen. Det er rart å ha henne så langt unna, men vi trøster oss med at ho har familie i nærheten. Det ser ut til at ho skal feire jul i Drammen. Det blir første gang ho ikke skal feire med oss, men ho er tross alt voksen, og har samboer, så det er noe vi bare må venne oss til. Blir ho ikke hjemme i år, forlanger jeg at de feirer jul her til neste år. Vi savner Caroline, og som Jakop sa her om dagen: Jeg savner til og med kjeftingen til Caroline jeg..... og det at ho støttet meg hele tiden. De er fine de små. Jeg har egentlig lyst til å ta en tur til Drammen, men er ikke lett å få til når man har to andre som går på skolen, så jeg fant ut av at jeg kan gjøre det på en annen måte. Julehandelen er det bestandig Caroline stått for. Det vil si, Caroline finner, og Jon og jeg betaler. Nå har jeg bedt Caroline ned til å være med på julehandel. Klarer faktisk ikke å se for meg at jeg hadde klart å få med meg gaver til de som skal ha, og at handelen hadde gått fint uten Caroline. Hadde nok endt opp med å ta mange turer til Sørland senteret, og Ikea. Nå gleder jeg meg til ho kommer. Nå er det lenge siden vi har vært på shopping, så denne gangen blir det ekstra spesielt. 

Ingen kommentarer: